En ny type superhelt – mer Moro

Det brasilianske folket er opprørt og oppglødd idet en epokegjørende korrupsjonsskandale pløyer ny mark.

Runa Hestmann

Fast korrespondent for Ny Tid. Bosatt i Rio Janeriro, Brasil.
Epost runareporter@gmail.com

Da den føderale dommeren Sérgio Moro en ettermiddag i april kom inn på supermarkedet i hjembyen Curitiba, brøt det ut spontan applaus fra de øvrige kundene i butikken. «Mer Moro, mindre Dilma,» sto det på paroler under den siste bølgen av demonstrasjoner i april. «Det brasilianske folket takker deg, Sérgio Moro,» sto det på andre plakater.
Det lages sanger om den 43 år gamle tobarnsfaren og juristen. Han ble kåret til årets brasilianer i nyhetsmagasinet «Isto É» i fjor, fordi han med myndighet leder Brasils største korrupsjonsetterforskning noensinne. Han er akkurat passe høy og mørk, har sin egen fanside på Facebook, og ble tatt imot som en helt da han ankom en boklansering i Sao Paulo i midten av mai.

Skandale. Det er det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras som er under etteforskning for omfattende korrupsjon. Brasil regnes i dag for å være verdens største offshoremarked, og offshorerelaterte produkter og tjenester er Norges viktigste eksportartikkel. Petrobras er norske leverandørers aller viktigste kunde i det brasilianske markedet, og korrupsjonsavsløringene i Brasil følges derfor med stor interesse hjemme i Norge. Ingen norske selskaper har blitt trukket inn i Petrobras-etterforskningen, men mange mister kontrakter på leveranser til brasilianske skipsverft og har sett forretningspartnere bli dratt inn i etterforskningen.
«Det som skjer er vondt, men også godt. Det er slutten på en epoke, skandalen har rammet industrien hardt, men jeg tror at vi om kort tid ser positive konsekvenser av alt dette», sa José Roberto Neves, som leder den brasilianske grenen av Det norske rederiforbund i Brasil.
«Jeg er glad for å se at den nye antikorrupsjonsloven gir resultater,» sier advokat og president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, Camila Mendes Vianna Cardoso. «Dette viser at Brasil har et solid demokrati der rettsvesenet tør gjøre jobben sin uten innblanding.» Både Neves og Cardoso møtte nylig den norske statssekretæren fra Nærings- og fiskeridepartementet, Dilek Ayhan, som blant annet var i Brasil for å feire 17. mai.

Under etterforskning. Statoil er også en stor aktør i Brasil, og korrupsjon er på ingen måte noe ukjent begrep for norske aktører i brasiliansk oljeindustri. Men det er en praksis norske aktører tar avstand fra – og det norske handelskammeret i Rio de Janeiro har for eksempel egne antikorrupsjonsretningslinjer som medlemmene forplikter seg til å følge.
Petrobras er også under etterforskning av det amerikanske kredittilsynet SEC, akkurat som Statoil var etter korrupsjonsskandalen i Iran i 2003. Frem til oktober 2006 var Statoil under kriminaletterforskning av amerikanske myndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices Act». I en børsmelding 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av det iranske gassfeltet.»

Ny lov. Det er mye takket være den nye antikorrupsjonsloven, inspirert av amerikanske «Foreign corrupt practices Act» som trådte i kraft i Brasil i fjor, at dommer Sérgio Moro har kunnet lede sin etterforskning med så stø hånd.
Det nye i loven er at man kan få strafferabatt for å samarbeide med påtalemyndighetene, og dette har fått en lang rekke av de involverte, også mange høyt oppe i hierarkiet, til å avlegge detaljerte forklaringer, på en måte man aldri tidligere har sett i Brasil. I den første fasen av etterforskningen av Petrobras, ble en rekke sentrale mellommenn pågrepet, og samtlige valgte å samarbeide med politiet. Deres forklaringer førte til at en rekke høytstående direktører i Petrobras ble pågrepet. I november i fjor var turen kommet til direktører og toppledelsen i de seks entreprenørselskapene som betalte store summer i bytte mot lukrative kontrakter med oljeselskapet.
Regjeringspartiets kasserer João Vaccari Neto er blant de siste som ble fengslet – den 15. april. Ifølge dommer Sérgio Moro har Vaccari Neto gjennom flere år mottatt store pengesummer under bordet fra entreprenørselskapene som vant lukrative kontrakter med Petrobras. Mannen som i pressen pekes ut som selve lederen for kartellet av selskaper, direktøren for entreprenørfirmaet UTC, vil nå legge kortene på bordet, og har allerede innrømmet at UTC gav 7,5 millioner reais til Dilmas presidentvalgkamp i 2014 – i frykt for represalier i forhandlingene om kontrakter med Petrobras. Dette skal imidlertid dreie seg om en lovlig gave, ifølge offentlige registre. Det samme kan ikke sies om UTCs støtte til Lulas valgkamp i 2006, som skjedde under bordet.

Ikke idioter. «Dilma og Lula visste om alt,» har den fengslede mellommannen Alberto Yousseff sagt i avhør en rekke ganger. I henhold til Petrobras egne tall for fjerde kvartal 2014 har selskapet tapt om lag 16 milliarder kroner på korrupsjon. Koblingene til den en gang så folkekjære president Lula og til sittende president Dilma blir tydeligere for hver dag som går.
Konsekvensen er at oppslutningen om president Dilma aldri har vært lavere: Bare 13 prosent oppgir i en måling tidligere i år at de er fornøyde med den sittende presidenten og hennes regjering. 62 prosent mener hun gjør en «dårlig eller elendig» jobb. Til og med Nicholas Maduro i nabolandet Venezuela har større oppslutning enn Dilma.
Sérgio Moro er altså i ferd med å bli en symbolskikkelse for motstanden som murrer i Brasil. Den 15. mars i år fant nesten tre millioner brasilianere veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter,» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen og kampen for direkte valg i 1983–84.

Gryter og sleiver. Økonomiske nedgangstider, inflasjon, skatteøkninger, innstramninger i veldferds- og pensjonsordninger. Slitasjen er så stor at Dilma Rousseff i lange perioder har unngått alle offentlige opptredener. I stedet lar hun finansminister Joaquim Levy og visepresident Michel Temer ta støyten.

Slitasjen er så stor at Dilma Rousseff i lange perioder har unngått alle offentlige opptredener.

En ny bølge landsomfattende demonstrasjoner fant sted 12. april. Under regjeringspartiet PTs politiske tv-reklame i beste sendetid 5. mai gjorde brasilianerne som sine naboer i sør – de fant fram gryter og sleiver, gikk ut på terrassene sine og banket i vei for å overdøve det regjeringen hadde på hjertet denne kvelden. I vår egen blokk i en middelklassebydel i Rio de Janeiro holdt de det gående i 10–12 minutter. Panelaço kalles dette fenomenet i Brasil – mens det kalles cacerolazo i Argentina – og er noe argentinerne har gjort i årevis for å vise sin misnøye med myndighetene. I sosiale medier mobiliseres det nå til generalstreik 26. juni.

Rene hender. Det var i Italia at dommer Sergio Moro fant sin inspirasjon til «Operasjon Bilvask», som etterforskningen kalles i Brasil.
Den såkalte Mani Pulite-etterforskningen på første halvdel av 1990-tallet førte til radikale endringer i det italienske partisystemet. Mani pulite betyr rene hender på italiensk, og den landsomfattende etterforskningen avdekket omfattende korrupsjon. Avsløringene startet den 17. februar 1992, da dommeren Antonio di Pietro fikk Mario Chiesa i det italienske sosialistpartiet, arrestert for å ta imot bestikkelser.
Sergio Moro skrev i 2004 en artikkel om Mani Pulite-etterforskningen, og ifølge hans analyse ga etterforskningen så gode resultater fordi den var basert på tre grunnpilarer: fengsling, strafferabatt og offentliggjøring. Dette er de samme prinsippene som Moro jobber etter i sin egen etterforskning.

Detaljer deles med offentligheten, og dommeravhørene legges i sin helhet ut på YouTube.

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) har tidligere sammenlignet situasjonen i Brasil i dag med den i Italia i kjølvannet av Mani Pulite-etterforskningen. «En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg,» sa han i et intervju med Ny Tid tidligere i år.
Også i Brasil kan det nå komme endringer i reglene for finansieringen av de politiske partiene, men det er få som tror på radikale reformer.

Superhelter. Sammen med høyesterettsdommer Joaquim Barbosa har Sergio Moro blitt en ny type helt for det brasilianske folket. Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som i fjor valgte å gå av med pensjon før tiden etter å ha mottatt drapstrusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer.
Selv om situasjonen er svært uoversiktelig og utfallet vanskelig å si noe fornuftig om, er det positivt at brasilianerne lar seg opprøre, og at de identifiserer seg med og hyller folk som Moro og Barbosa – ikke bare såpestjerner med store rumper eller fotballspillere som Neymar og gode, gamle Pelé.
Under prøve-VM i 2013 ba Pelé det brasilianske folket om å glemme demonstrasjonene og «alt annet» og heller vise sin støtte til fotballandslaget. Heldigvis har mange forstått at det finnes viktigere kamper å kjempe enn de som foregår på en grønn gressmatte.


Hestmann er korrespondent i Ny Tid.
runareporter@gmail.com.

---
DEL