En ny kultur

Antonio Gramscis notater fra cellen i det fascistiske Italia på 20-tallet ble samlet og utgitt under tittelen Fengselsdagbøker etter andre verdenskrig. Tiden er inne for å hente ham frem igjen.

Diego Fusaro
Fusaro er filosof og lærer ved ISSAP i Milano, og driver nettstedet Filosofico.net. Han er nå fast spaltist i Ny Tid.

Tiden er inne for å vinne tilbake Antonio Gramsci (1891–1937), og frigjøre denne sentrale marxistiske filosofen fra det dødelige grepet til venstresidens liberal-libertarianere, som langt på vei legemliggjør alt det Gramsci kjempet mot. [Venstresiden i Italia kan beskrives som mer opportunistisk, pragmatisk og ute av kontakt med sine historiske røtter enn i mange andre europeiske land.] Venstresiden er i dag intet annet enn et kulturelt fenomen som utsmykker den mektige konstruksjonen den globale kapitalismen har bygget opp. Den utgjør – kunne vi si med Gramsci – en del av overbygningen. Globalisering uten forbehold; en europeisme uten hode eller lederskap; en logrende, transatlantisk lydighet; en privatiseringssyk markedsøkonomi: Alt dette er blitt venstresidens egentlige grunnpilarer og orienteringspunkter etter faneflukten fra kampen mot kapitalismen, og den påfølgende tilslutningen til kapitalismens seiersmarsj. Veien har gått fra kampen mot imperialismen til en kamp for imperialismen; fra en kamp for de undertrykte til en kamp mot de undertrykte, det vil si den nasjonal-populistiske massen som er bakt sammen av globaliseringsprosessens tapere.

ANTONIO GRAMSCI

Gramsci (1891–1937) var italiener, filosof og politiker, og påbegynte sine studier i filologi og språkvitenskap ved universitetet i Torino i 1919. Gramsci startet den sosialistiske ukeavisen L’Ordine Nouvo («Den nye orden», 1919), var en av grunnleggerne av kommunistpartiet i Italia (Partito Comunista Italiano, 1921), og grunnla dagsavisen L’Unità (kommunistpartiets partiavis, 1924). Under Benito Mussolinis fascistiske regime (1922–1943) ble Gramsci sett på som en av regimets farligste motstandere. Han ble arrestert i 1926 og dømt til 20 år, 4 måneder og 5 dager i fengsel. I 1934 ble han alvorlig syk og overført til et hospital, og døde av hjerneblødning i 1937. Gramsci anses som en av de viktigste sosialistiske, politiske filosofene på 1900-tallet. Fengselsdagbøker består av Gramscis nedtegnelser fra årene han var fengslet, og ble først samlet og utgitt etter andre verdenskrig. Gramscis Fengselsdagbøker er ikke utgitt i norsk utgave, men Columbia University Press har publisert en komplett Prison Notebooks i tre bind. Samlingen er tilgjengelig på Amazon.com. Utdrag fra Gramscis Prison Notebooks er tilgjengelig som PDF: http://courses.justice.eku.edu/pls330_louis/docs/gramsci-prison-notebooks-vol1.pdf Les mer om Gramsci i biografiene En stad i ljus av Anders Ehnmarks og Life of a Revolutionary av Giuseppe Fiori.

Ny intellektuell klasse

På den ene siden har vi i dag folket – som føler, men ikke alltid forstår eller vet. På den andre siden har vi de intellektuelle – som vet, men ikke alltid forstår eller føler. Dermed oppstår det en forbindelse mellom de to partene, som potensielt kan hjelpe oss å komme forbi både de intellektuelles elitistiske isolasjon som «en kaste og et presteskap» (fra Gramscis Fengselsdagbøker), og utsjaltingen av folket som en passiv og uopplyst masse. Her melder det seg et behov for en nasjonal-populistisk litteratur og, mer generelt, for en type intellektuelle «som føler seg organisk knyttet til en nasjonal-populistisk masse» og som påtar seg å reise dem opp og reformere dem intellektuelt og moralsk.

Masser av undertrykte har vært foruten politisk representasjon.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.