En nordmann i Napoli


KORONA: Piazzaene er tomme og pizzeriane er stengt, men napolitanerne (over)lever.

Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.
Email: ketil.f.hansen@uis.no
Publisert: 2020-04-16

Når jeg skriver dette, har Napoli vært nedstengt i mange uker. 10. mars stengte kaffebarene, restaurantene og butikkene. De første dagene trodde mange det var lov å gå seg en tur, avisene skrev at det til og med var lov å jogge. Men søndag 15. mars kom det en klokkeklar melding fra statsminister Giuseppe Conte: «Alt opphold utendørs er forbudt i hele Italia.»

Togene sluttet å gå, man fikk ikke kjøre bil ut av byen. Ikke inne i byen heller, for den slags skyld. Man fikk bare gå ut for å handle mat og medisiner eller lufte hunden. Å lufte seg selv var definitivt blitt ulovlig. Selv slapp jeg boten på 206 euro fordi jeg ikke hadde fått med meg det nye direktivet. Men politiet ville jeg skulle gå, ikke jogge hjem igjen da jeg ble stoppet på Lungomare, strandpromenaden i Napoli. Etter noen dager ble jeg veldig rastløs av den totale mangelen på fysisk aktivitet – da jeg la meg en kveld, viste telefonen min at jeg bare hadde gått 127 skritt den dagen. En stund var jeg på let etter en hund. Det gikk rykter om at hundeeiere leide ut «Fufy» – den lokale «Fido» – for 15 euro i timen. Men så ble det bare lov å lufte hunden innenfor en radius av 500 meter fra eget hjem, og min hundeinteresse dalte.

Margherita, på toppen av trappene før vi blir tatt av politiet. (Foto: Hansen)

«A casa!»

Margherita (37) fortalte meg at politiet aldri gikk i trapper, de kjørte alltid motorsykkel eller bil til stedene der de kontrollerte folk. Det er over 200 flotte offentlige trapper i Napoli. UNESCO har til og med satt trappegangen Pedamentina med sine 414 trappetrinn, påbegynt en gang på 1400-tallet, på listen over verdens kulturarv. Vi gikk Pedamentina sammen noen ganger, men etter at vi ble tatt av politiet på toppen av trappene og jeg unngikk å måtte betale de 206 euroene bare fordi politimannen hadde vært i Lofoten med faren sin for mange år siden, ble turene mine færre og kortere. Margherita hadde en bærepose med mat og har bostedsadresse i enden av trappen, så hun var ute i lovlig ærend. Det gamle ekteparet som hadde vært på apoteket, ble imidlertid nødt til å akseptere boten. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal