Leder: En noblere Nobel

Årets vellykkede nobelpris kan ha en stor ulempe: Debatten om Nobelkomiteens renommé stilner, slik at komiteen blir ytterligere politisert.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Priset. Det har ikke manglet på lovord etter at Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, 7. oktober offentliggjorde navnet på årets tre fredsprisvinnere: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman.

Disse aktuelle tildelingene kommer godt med etter flere diskutable avgjørelser de senere år – som til eks-politikerne Al Gore (2005) og Martti Ahtisaari (2008), for å nevne to som ikke så ofte kritiseres. Men en vellykket prisutdeling i år må ikke bli et hinder for en videre debatt om hvordan Stortinget nå best oppfyller Nobels vilje, også etter at nobelfestlighetene er vel overstått i midten av desember.

For i januar skal etter planen to nye medlemmer inn i Nobelkomiteen, etter Aps Sissel Rønbeck og Frps Inger-Marie Ytterhorn. Før offentliggjøringen var det debatt om sammensetningen og hva som kan skje med prisens verdighet dersom en politiker som Frps Carl I. Hagen, som i september tapte kampen om ordførervervet i Oslo, kommer inn i komiteen. Nå ser vi at den prinsipielle debatten har stilnet.

Men det prinsipielt problematiske med dagens ordning, og det mulig økende problem som kan inntreffe fra 2012, blir ikke noe mindre med en vellykket tildeling i 2011. Tvert imot. Nå blir fallhøyden desto større. Og tiden løper mer og mer fra en ordning med kun pensjonerte politikere i komiteen, der styrkeforhold og hestehandel på Stortinget avgjør hvem som skal styre arven og fredsønsket til den avdøde svensken Alfred Nobel.

God Kina-pris

Men også før tildelingen kom det skarpe angrep på ønsket om å sikre økt habilitet og kvalitet i Nobelkomiteen. Dagbladet skrev på lederplass 1. oktober:

«Nobelkomiteen vurderer spørsmål som gjelder krig og fred, altså det mest politiske tema som finnes. At vurderingene gjøres av forskere, vil ikke gjøre dem mindre politiske. Derfor er det heller ingen grunn til å gi etter for det uverdige presset mot Nobelkomiteen som nå er satt i gang.»

Det ble her spesielt siktet til Aps partisekretær Raymond Johansens utspill om en mer uhildet komité. Og dét er åpenbart et problem, dersom Ap-regjeringen ønsker seg mer handels- og Kina-vennlige utdelinger. Men Johansens mer eller mindre uhildede utspill, og rolleblanding, må ikke forlede oss til å stanse debatten om en mer problematisk balansegang og rolleblanding: Den som foregår i Nobelkomiteen.

For debatten om en bedre sammensetning av nobelkomiteen startet lenge før den ellers gode og Ossietzky-lignende tildelingen til Liu Xiaobo i fjor. For to år siden, 15. oktober 2009, oppfordret eksempelvis Ny Tid til at «den politiserte Nobelkomiteen begraves ved siden av Nobel».

Årsaken lå også i problemene ved at komitelederen er generalsekretær i Europarådet. En pris til USAs Barack Obama ble slik en helt naturlig og ufarlig tildeling for ham. Likeså årets priser. Det handler jo om modige kvinner langt unna Europa. Men verre blir det når de fredsæle menn og kvinner måtte befinne seg innenfor grensene til Europarådets mandat.

Som pressenestor Svein Egil Omdal påpekte i Stavanger Aftenblad 1. oktober, vil en nominert som Wikileaks-grunnlegger Julian Assange neppe få en uhildet vurdering. En Nato-kritiker som nobelprisvinner? Neppe. Ellers som Wikileaks meldte på twitter:

«Kjekt å bli nominert, men aldri i verden om Nobelkomiteen vil gi prisen til vestlige dissidenter. Den er et redskap for Natos (Norges) utenrikspolitikk.»

Det er altså ikke kun kommunistpartiet i Kina og andre regimer som kan avfeie Nobelprisen ved å påpeke dens nære tilknytning til norske stortingspolitikere. Det samme må dessverre også opposisjonelle grupper i stor-Europa nå gjøre. I forrige ukes Ny Tid var tre av ti aktuelle kvinnelige fredspriskandidater fra Europa: Den russiske menneskerettighetsaktivisten Svetlana A. Gannusjkina i Tsjetsjenia, den opposisjonelle Nasta Palazhanka i Hviterussland og rom-aktivisten Agnes Osztolykan i Ungarn.

Men kan det i det hele tatt tenkes at Europarådets generalsekretær våger å gi en pris som taler Putin, Lukasjenko eller Ungarns høyreekstremister midt imot? Neppe. Og er svært beklagelig.

Europa for tur

For det er fredsfolk i Europa som nå står for tur til å få en fredspris. Afrikanske ledere er i forhold nå faktisk overrepresentert. For ikke å si USAs presidenter eller visepresidenter fra Demokratene.

Men hvem har vel fått en fredspris, unntatt Nord-Irland, for det arbeid som er blitt gjort mot de store overgrep på selve «Krigens Kontinent», Europa? For fredsarbeid under de kriger som føres i dag i Kaukasus, eller de kriger som ganske nylig ble ført på Balkan?

Ahtisaari fikk hovedsaklig prisen for arbeidet utført i Indonesia. Og det er ikke slike ufarlige diplomatpriser som ville være det neste noble svennestykke, men snarere priser som går inn til kjernen av dagens fredsarbeid i Europa. Eller til grunnleggere av fredsforskningen, slik Alexander Harang påpeker i dagens Ny Tid.

Det blir i en slik sammenheng meningsløst å vurdere EU til fredsprisen, slik en i komiteen har åpnet for. Det blir som å gi prisen til USA for at de ikke har hatt borgerkrig på nesten 150 år.

Det virker som det nettopp er dagens sammensetning av nobelkomiteen som er det fremste hinder for å til en uhildet vurdering av de europeiske kandidater. De vågale, radikale forslag kan vanskelig drøftes seriøst når flertallet i komiteen er klare Nato- og EU-tilhengere, og når Europarådets balansegang overfor ymse europeiske regimer må hensynstas. Da blir det så mye mer behagelig å finne noen i Afrika eller Latin-Amerika.

Nobels vilje er nok i det minste at debatten ikke stilner.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 21.10.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL