Hvordan skal menneskene lære å leve sammen i verden?

Hva kan Vesten lære av Østen og motsatt når det kommer til å det å være menneske? Learning to be Human var temaet for årets verdenskonferanse i filosofi i Kina.

Helgard Mahrdt
Email: helgard.marhdt@ed.uio
Publisert: 03.12.2018

Alle de norske universitetene sendte delegasjoner til Beijing. Blant disse var Lars Svendsen med innlegget «Being Human», der han tok opp spørsmål om grenser mellom mennesker og andre levende vesener, Gunnar Skirbekk med et foredrag om global filosofihistorie, og Oda Tvedt, som skriver en doktoravhandling om Platons kritikk av demokratiet. Selv ble jeg invitert til konferansen av det amerikanske Karl Jaspers Society og holdt et foredrag om filosofene Karl Jaspers og Hannah Arendts forståelse av humanitet – for begge står kommunikasjon helt sentralt for at mennesket skal lykkes med å leve sammen i verden.

Teori og praksis

Hvordan kan vi lære å være mennesker? På filosofikonferansen handlet det også om hva Vesten kan lære av Østen – og omvendt. Gir det for eksempel mening å oversette det engelske begrepet «gender» til kinesisk? Den amerikanske filosofen Judith Butler, som første kvinnelige foredragsholder for den nyopprettede Simone de Beauvoir Lecture, påtok seg oppgaven å undersøke hva som skjer når begrepet eksporteres til hele verden og finner inngang i forskjellige samfunn og kulturer. Omvendt viser det seg at det for mange kinesere ikke er et teoretisk spørsmål det å lære å være menneske: I et land der konfusianisme står sterkt, er det ikke uvanlig at forretningsfolk skolerer seg i konfusiansk forretningsetikk.

Flere seksjoner hadde Karl Marx som tema – bemerkelsesverdig mange av disse hadde kinesiske foredragsholdere. Kina er en ettpartistat, og ytringsfrihet står ikke høyt i kurs. Dette fikk jeg illustrert en morgen på vei til konferansen: Ved ankomsten til China National Convention Center (CNCC) sto en liten gruppe mennesker utenfor inngangen, og en av dem stakk hurtig en løpeseddel inn i hånden min. Jeg rakk ikke engang å lese overskriften før den ble snappet fra meg. «Gjerningspersonen» ble tatt hånd om, slik at det ble umulig for meg å snakke med ham. Alt skjedde så fort at jeg lurte på om det virkelig hadde skjedd. Hva var det gruppen utenfor senteret ikke fikk lov til å fortelle oss? Spørsmålet dukket opp på ny da jeg bare kunne identifisere kinesiske medier utenfor konferansen – utenlandsk media var påfallende fraværende.

Når tusenvis av kinesere, koreanere, indere, amerikanere og europeere strømmer gjennom sikkerhetsslusene inn i CNCC for å diskutere hvordan vi lærer å være mennesker – og å drøfte menneskerettigheter – ja, da blir kontrasten mellom den akademiske samtalen og sensuren utenfor inngangen påtrengende.

Sikkerhet og kontroll

Selvsagt forventet jeg en sikkerhetskontroll da jeg landet på Beijings internasjonale flyplass. Sikkerhetskontrollen ga også mening ved ankomsten til CNCC, som ikke bare huset filosofikonferansen, men også minst én konferanse til. Men spørsmålet om hvorvidt det var forsvarlig at jeg kom akkurat hit, til Beijing, for å diskutere learning to be human, trengte seg på.

… OBS. teksten fortsetter …

Ny Tid i julegave

Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.