Foto: Ranveig Eckhoff

En langlemmet, kullspisende gresshoppe 

Brunkull er den skitneste av alle strømkilder. Ny Tid avla den krympende gruven Jänschwalde i Tyskland et besøk nylig. Besøk i gruvelandskapet var tidligere strengt forbudt for offentligheten.

Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.
Email: ranveig.eckhoff@posteo.net
Publisert: 2018-07-02

Brunkull er den skitneste av alle strømkilder. Ekspertene tegner et klart bilde: Kun 35 prosent av energien den produserer, blir til strøm, og CO2-utslippene er mer enn dobbelt så store som ved bruk av fossil gass. Brunkullstrøm er bare så billig og konkurransedyktig fordi produsentene (mis)bruker atmosfæren vår som gratisdeponi for karbondioksidet. Den europeiske emisjonshandelen, med sine bunnpriser per tonn CO2, har hittil endret lite på dette.

Tyskland har de siste 20 årene drevet pionerarbeid med utbygging av fornybar energi: andelen har steget fra 7 prosent i 2000 til 36 prosent i 2017. Likevel har ikke CO2-utslippene sunket i tilsvarende grad, siden landet hvert år eksporterer stadig mer brunkullstrøm til sine naboland. Konsumentene der kjøper den billige strømmen, mens CO2-utslippene viser seg i det hjemlige klimaregnskapet. Tyskland vil dermed kun beholde sitt gode rykte som Energiewende-land om det griper til politiske beslutninger for skrittvis å legge brunkullet bak seg i tide. Skjer ikke dette, lyder advarselen, vil landet forfeile alle sine klimamål.

I Brandenburg

Jeg ligger på ryggen i teltet og lytter til fuglenes morgentriller. Gylne stråler spiller over teltduken, og jeg følger den trippende skyggen av en vippestjert. Min teamkompanjong er allerede på beina. Duften av nybrygget kaffe frister til å begynne dagen – som ellers ikke frister med et spesielt idyllisk program. Vi skal på tur i en kølsvart verden – en verden som i DDR-tider ble døpt «sosialismens flamme».

Gravemaskinen er 650 meter lang, 72 meter høy og veier 30 000 tonn.

Selv forbandt jeg lenge dette stedet utelukkende med musikk: Johann Sebastian Bachs Brandenburgkonserter. Nå er vi her, i Brandenburg, nær grensen til Polen. Her bedriver
bergverkselskapet Lausitz Energie Bergbau AG (LEAG) to av sine fire Tagebau – gruvedrift med dagbrudd. «Sort gull» blir de ikke lenger kalt, de 900 millioner tonn brunkull som fremdeles ligger her, nok til å produsere strøm til mer enn seks millioner husholdninger og skaffe 8000 mennesker arbeid. For kull er, foruten en tapende investeringsbransje, også en gigantisk miljøversting på vei ut av tiden. Det spørs bare hvor fort. Tyskland har erklært verden sine stolte klimamål, og mye står på spill.

Døende bransje

I dag har vi avtalt møte med Bodo. En gang var han bergverksarbeider; nå er Bodo …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.