En kvinne i gutteklubben

FOTO: Inge Morath var en av 1950-årenes få kvinnelige fotografer som fikk medlemskap i det mannsdominerte Magnum Photos. I denne illustrerte biografien får vi ta del i hennes eventyrlige og ukonvensjonelle liv.

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 01.10.2019
           Inge Morath: An Illustrated Biography
Forfatter: Linda Gordon
Prestel, Tyskland, England, USA

I Inge Morath: An Illustrated Biography får vi et innblikk i det allsidige kunstnerskapet og ekstraordinære livet til den amerikansk-østerrikske fotografen Inge Morath (1923–2002), født Ingeborg Hermine Morath i Graz i Østerrike, der hun bruker kameraet som inngangsbillett til datidens konvensjonelle verden, som var lukket for kvinner.

Boken er delt inn i åtte deler som i kronologisk rekkefølge beskriver høydepunktene i hennes liv: «Forged By War», «Magnum, Paris», «Choosing Photography», «Learning From the Master», «World Photographer», «America And Arthur Miller», «Heading East» og «Crossing Borders». Hver del inneholder tekst med illustrative fotografier, både Moraths egne bilder og fotografier av henne tatt av ukjente fotografer.

Inge Morath/ukjent fotograf

Preget av en oppvekst i Nazi-Tyskland under andre verdenskrig kommer hun seg ut i verden og får etter hvert sine drømmer oppfylt. Hun blir først en del av avantgarde-miljøet i Wien, for så å reise til Paris som journalist sammen med fotografen Ernst Haas i 1949. I 1955 blir hun en av de første kvinnelige medlemmene i «gutteklubben» Magnum Photos og starter en karriere som fotograf i godt lag med Robert Capa og Henri Cartier-Bresson, som også var hennes elsker.

Banebrytende

Som en av de få kvinnelige fotografene i sin samtid må hun jobbe dobbelt så hardt som sine mannlige kolleger for å bli tatt på alvor. Hun sier selv: «Å være en av de få kvinnelige fotografene i bransjen var vanskelig simpelthen fordi ingen trodde jeg var seriøs: Hva gjør en søt jente som deg i denne bransjen? Det var mange nedlatende menn. Jeg tror i hvert fall ikke at jeg fikk den samme støtten som det mannlige ‘brorskapet’ fikk.»

Morath reiste ofte alene rundt i verden, noe som var uvanlig for kvinner på den tiden. Fotografiene hennes viser en bereist og selvstendig kvinne med en unik sans for det universelle og det personlige. Det er spesielt fotografiene hennes fra flyktningleirene i Midtøsten som gjør sterkt inntrykk på meg.

Pahlevani-trening i en såkalt zoorkhaneh, en dome benyttet til treningsformål, Teheran, Iran, 1956. © Inge Morath/ Magnum photos.

Fotografiet «Gaza» (1960) av barn som leker på Gaza, gir meg frysninger når jeg tenker på alle barna som har blitt drept der i min levetid. Det er rørende å se hvordan hun skaper poesi av ulike menneskeskjebner og steder, særlig med tanke på hennes egne krigstraumer.

Arbeidende mor

På filmsettet til The Misfits med Marilyn Monroe i hovedrollen og Arthur Miller i regissørstolen møter Morath mannen i sitt liv. Morath har i utgangspunktet fått i oppdrag å dokumentere filmproduksjonen, men utvikler samtidig følelser for Miller, som på den tiden er i et forhold med Marilyn Monroe. Morath innleder et 40 år langt kjærlighetsforhold til ham.

«Å være en av de få kvinnelige fotografene i bransjen var vanskelig simpelthen fordi ingen trodde jeg var seriøs: Hva gjør en søt jente som deg i denne bransjen?» Inge Morath

På tross av at Morath og Monroe er rivaler, framstiller Morath henne som en sympatisk og lyrisk skjønnhet i sine fotografier. I fotografiet «Marilyn Monroe on the set of The Misfits, Reno, Nevada» (1960) ser vi en dansende og barføtt Monroe i måneskinnet. Det er gjensidig sympati og varme mellom de to kvinnene. Etter Monroes død utvikler Moraths forhold til Miller seg raskt, og i 1962 gifter de seg. Samme år får de datteren Rebecca Miller.

Venice in the rain, 1954. © Inge Morath/Magnum Photos

Etter at datteren er født, definerer Morath sin egen autonome og kreative identitet for fullt. Hun fortsetter å reise, og i 1965 drar hun til Sovjetunionen sammen med Miller. To år senere får de sønnen Daniel, født med Downs syndrom. De plasserer ham på institusjon ham rett etter fødselen, mest på grunn av press fra Miller. Han ønsker ikke å se sønnen sin, mens Morath besøker ham ofte på barnehjemmet.

Etter hvert reiser hun blant annet til Kina, Japan, Israel, Egypt og Sør-Afrika. Hun føler seg hjemme overalt og tar ikoniske fotografier som flere generasjoner etter henne får glede av. På reisene har hun også med skrivemaskin og skriver åpent om opplevelsene sine i form av dagbøker og brev. Dessverre blir ingen av disse tekstene publisert.

Den siste reisen

I 1982 portretterer hun kvinnelige kunstnere, deriblant Helen Frankenthaler og Louise Bourgeois. Miller og Morath fortsetter samarbeidet, der Miller ofte skriver tekster til hennes fotografier, og Morath fotograferer skuespillerne på filmsettene hans. I årenes løp holder hun også flere utstillinger rundt omkring i verden.

Dustin Hoffman under filmingen av en Handelsreisendes død, 1985 © Inge Morath/Magnum Photos.

I 1999 blir hun tildelt Wiens æresgullmedalje. De siste to årene av livet reiser hun til Cuba, der hun fotograferer Fidel Castro, og i 2002, rett før hun dør av lymfekreft i en alder av 78, fotograferer hun grenseovergangen mellom Steiermark sørøst i Østerrike og Slovenia, som resulterer i boken Grenz. Räume: Last Journey

Gratis prøve