En knekk i håpet

Tross skumle forvarsler, politiske skandaler og trang økonomi er mange innbyggere i Zimbabwe optimistiske foran 2012.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ethel Irene Kabwato Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Ethel Irene Kabwato er forfatter, lærer, aktiv i «Zimbabwe Women Writers» og ulike mediefrihetsprosjekter. Hun leder også det frivillige prosjektet «Slum Cinema» i Harare, hvor fattige barn ytrer seg gjennom film. Kabwato skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Harare, Zimbabwe. Politikerne i Zimbabwe gav sine velgere, fra alle samfunnslag, et dramatisk år i 2011. Året vil gå ned i landets historie som det året da regjeringspartiet «Regjering for nasjonal samling», GNU (Government of National Unity), fikk satt sin legitimitet på prøve etter en rekke uventede hendelser.

Selv om de opplevde enkelte økonomiske forbedringer, måtte partiet jobbe seg gjennom en god del utfordringer: Etableringen av Zimbabwes første nasjonale flyselskap, general Solomon Mujurus bortgang etter en mystisk brannulykke, og det påståtte «etterretningskomplottet». Dette gikk ut på å gifte bort statsminister Morgan Tsvangirai til en kvinne med forbindelser i regjeringspartiet ZANU PF (Zimbabwe African National Union – Patriotic Front).

Flere lag av samfunnet har kritisert politikere i Zimbabwe for å være mer opptatt av sin personlige rikdom enn av de menneskene de skal jobbe for. Zimbabwes koalisjonsregjering, GNU, har ikke oppnådd mye på den sosioøkonomiske fronten siden den ble opprettet i 2009.

En av de få tingene de har fått til er innføring av dollarisering – dette har ført til et bedre økonomisk miljø. Gjennom det globale politiske enighetsvedtaket (GPA) fra 2009 har koalisjonsregjeringen greid å holde president Robert Gabriel Mugabes regjeringsparti i sjakk.

Selv om regjeringspartiet ZANU PF har ignorert enkelte av disse reformene, har regjeringen tillatt opposisjonspartiet Bevegelsen for demokratisk endring, MDC (Movement for Democratic Change), å øve innflytelse på sosioøkonomiske beslutninger. Økonomien har derfor stabilisert seg noe de siste to årene. MDC har også fått muligheten til å ta seg av viktige departementer i regjeringen som helse, utdanning og finans.

Treets historie

Også i Zimbabwe har sosiale medier spilt en viktig rolle. De har bidratt til å skape konstruktiv debatt i en kontroversiell sak som vakte oppmerksomhet i landet: Mbuya Nehanda-treets død.

Mbuya Nehanda var en spirituell leder som kjempet mot britisk kolonisering i den første frigjøringskampen, Chimurenga, fra 1896 til 1897. I 1897 ble hun tatt til fange, og året etter ble hun hengt – beskyldt for å ha drept den britiske kommisjonæren Henry Pollard. I følge folketroen ble hun hengt i et Musasatre, et tre kjent for sin store størrelse og evne til å skygge for solen, i sentrum av Harare.

Helt siden ZANU PF tok makten i 1980, har de legitimert sitt regime ved å hevde at de beskytter Mbuya Nehandas arv. Midt under de kaotiske invasjonene av farmene hevdet krigsveteraner at de ble ledet av Nehandas ånd. Hennes navn har derfor blitt synonymt med ZANU PFs handlinger til en slik grad at det nesten høres ut som om Nehanda var medlem av partiet.

Tidlig i desember i fjor, mens veiarbeidere utførte reparasjoner i gatene, kjørte en kommunal lastebil inn i treet. Det sies at sjåføren stakk av i redsel da han så hva han hadde gjort. Treet falt i bakken. Dette vakte straks en reaksjon blant brukerne av sosiale medier i Harare.

De fleste som fulgte debatten på Facebook, trodde først at det var en vandrehistorie – de lurte mer på hvorfor myndighetene ikke hadde brydd seg om å ta vare på treet tidligere. Noen sa de hadde hørt om treet, men ikke prøvd å finne ut hvor det stod. De fleste kommentarene var skrevet av ungdommer som ikke engang hadde hørt om treet og ikke visste hva slags rolle Nehanda hadde spilt under krigen.

Dypt stikkende hykleri

Nettdebatten ble plukket opp av massemediene, som intervjuet stammehøvdinger, politikere og statsvitere om saken. Alle som ble intervjuet så ut til å mene at det var et dårlig tegn at treet hadde falt samtidig med at ZANU PF holdt sin årlige kongress i Bulawayo. En av statsviterne med tilhørighet i MDC-leiren, John Makumbe, mente at treets fall var et forvarsel om at en stor person skulle dø (han nevnte ingen navn) og at en stor politisk endring ville feie over landet.

Harares borgermester, Muchadeyi Masunda, tolket fallet som begynnelsen på en ny tid i Zimbabwes politiske liv. Professor Gordon Chavunduka, medlem av landets organisasjon for tradisjonelle healere, var også sikker på at hendelsen hadde noe å gjøre med den nåværende politiske situasjonen og at den var et tegn på at noe snart ville skje.

Det som overrasket Zimbabwes befolkning var i hvor stor grad de som ble intervjuet, bygget opp under ZANU PF-myten. Det faktum at de alle satte treets fall i forbindelse med den pågående kongressen, sier noe om hvor dypt hykleriet stikker – også i sivilsamfunnet og blant MDCs politikere.

Makumbe, Masunda og Chavunduka er alle kjente kritikere av president Robert Mugabe, men ser likevel ut til å ha kjøpt myten om at mediumet Mbuya Nehanda tilhørte ZANU PF. Det var sjokkerende å se hvordan utdannede mennesker ble sugd inn i trivialitetene som ZANU PF hadde skapt. Selv lot Mugabe og hans parti som om treet aldri hadde falt ned. Selv om treet ble kjørt til «Heltenes gravlund», og nå ligger ved siden av de som kjempet i frigjøringskrigene, har partiets talspersoner unnlatt å snakke om treet og uttalt at det kunne ha vært et hvilket som helst tre.

Innviklet forhold

Årets scoop må kanskje tilskrives saken om statsministeren, Morgan Tsvangirai (59), som havnet på førstesidene på alle de gale grunnlagene. Det er ikke tvil om at mediene hadde det moro på hans bekostning. Spesielt de statskontrollerte avisene, da de meldte at Tsvangirai hadde betalt en klekkelig sum på over 200.00 kroner, for sin brud Locadia Karimatsenga-Tembo (39).

Etter en periode med spekulasjon og store overskrifter både i statskontrollerte og uavhengige aviser, gikk Tsvangirai ut og avkreftet påstandene. Flere av de ZANU PF-lojale avisene publiserte bilder av bruden Locadia fra statsministerens hjem i Buhera. Hun gikk til og med ut og fortalte at hun var gravid med tvillinger, og at Tsvangirai var klar over det. Etter at han avviste henne, truet hun med selvmord.

Forholdet fikk en ny vri da statsministeren bestemte seg for å gå ut i offentligheten og si at han tok ansvar for sine handlinger, men at han ikke ønsket å gifte seg med Locadia fordi «det var et tykkere plott rundt denne saken som har fått han til å miste troen på forholdet». Han la skylden på Zimbabwes sentrale etterretningsorganisasjon, CIO, for å ha startet forholdet. Locadias søster er en av «pampene» i ZANU PF.

Signaler til ungdommen

Den 30. november talte Tsvangirai til nasjonen og beklaget hele affæren. Han påstod at han hadde vært hjelpeløs mens begivenhetene overtok ham. Statsministerens sympatisører gratulerte ham og kalte ham en mann av ære.

Dette skjedde under arrangementet «Sixteen days of Gender Activism», som ble organisert av sivilsamfunnet med opposisjonspartiet MDC i spissen. Samtidig som aktivistene tok avstand fra vold mot kvinner og barn, ble Tsvangirais uttalelse ønsket velkommen.

Ingen stilte spørsmål til hva slags virkning statsministerens handlinger hadde på andre kvinner. Verken feminister eller menneskerettighetsgrupper forholdt seg tause. Det ble heller ikke reist spørsmål rundt hva slags signal han sendte til ungdommen i et land hvor HIV og AIDS er svært utbredt blant mennesker over 40, selv om uttalelsen kom dagen før den internasjonale AIDS-dagen.

Statsministeren har vært innblandet i flere sexskandaler siden hans kone gjennom 31 år, Susan, omkom i en bilulykke i 2009. Da Tsvangirai talte til nasjonen i november, sa han at hans privatliv ikke vil påvirke hvordan han jobber hvis han blir valgt til president.

Etter mange år med pessimisme og usikkerhet, har folk i Zimbabwe endelig mye å se fram til i 2012. Men mens alle partiene ruster seg til valgkamp, er det fremdeles utfordringer i sikte: Grunnloven er ennå ikke vedtatt, det nasjonale flyselskapet sliter med en astronomisk gjeld på 840 millioner kroner, og innenlandsflyvninger blir kansellert. Det statlige kraftselskapet sliter med å finne løsninger på hyppig strømstans. Og mens levekostnadene går opp og de statsansatte truer med streik, gir regjeringens ministre seg selv lønnspålegg. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 13.01.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL