En jordbrukspolitikk basert på at jordbruk er bruk av jord

Norsk jordbruk står overfor et veiskille. Skal vi øke matproduksjonen på norske ressurser, eller skal vi fortsette dagens kurs der matproduksjonen baseres på andre lands arealer? Matproduksjon har en lang rekke politiske formål. Jordbrukspolitikkens samfunnsoppgave er matvaresikkerhet, der produksjon av mat på egne jordressurser er avgjørende. Befolkingen skal til enhver tid ha tilgang på helsemessig […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norsk jordbruk står overfor et veiskille. Skal vi øke matproduksjonen på norske ressurser, eller skal vi fortsette dagens kurs der matproduksjonen baseres på andre lands arealer?

Matproduksjon har en lang rekke politiske formål. Jordbrukspolitikkens samfunnsoppgave er matvaresikkerhet, der produksjon av mat på egne jordressurser er avgjørende. Befolkingen skal til enhver tid ha tilgang på helsemessig trygg mat. Å basere landets matforsyning på import av mat og fôrråvarer er en lite hensiktsmessig politikk sett i et sikkerhetsperspektiv. I tillegg svekkes de politiske målsettingene med matproduksjonen. Norsk jordbruk står og faller på at jordbrukspolitikken stimulerer til bruk av jord i Norge.

Kornproduksjonen synker. Norske matprodusenter skal bruke jord i produksjonen av mat. Maten får vi mennesker gjennom å spise planter direkte, eller indirekte gjennom fôr til dyr som igjen blir til kjøtt og mjølk. Dette er jordbruk. Enmaga dyr som gris og kylling må ha korn, og konkurrerer derfor med oss mennesker om matfatet. Flermaga dyr som ku og sau må ikke ha korn, og kan leve av gras. Hva dyra fôres med, vurderer hver enkelt bonde ut ifra hva som er mest lønnsomt og som gir best avkastning. Dette er politisk bestemt gjennom korn- og kraftfôrprisen.

En lav pris på kornet gjør det lite lønnsomt å produsere korn. Derfor synker kornproduksjonen i Norge. Kornarealet i Norge er nå nede på under 1,9 millioner dekar – et historisk lavt nivå. En lav pris på kraftfôret gir en lav verdi på graset, og dette i kombinasjon med tilgang på billig korn og soya fra utlandet gjør at det i dag er mer lønnsomt å fôre flermaga dyr på kraftfôr basert på utenlandske råvarer, enn på lokale, grønne ressurser her hjemme. Samtidig fører det billige kraftfôret til at forbruket av kraftfôr øker. Fôrråvarene til kraftforet må i økende grad importeres. Dette er i et sikkerhets-, miljø- og helsemessig perspektiv feil politikk.

Næringsdrivende. Tollvern er en helt legitim mekanisme å bruke for å sikre befolkningen mat. Handlingsrommet i dagens tollvern må brukes til å sikre de politiske målene med matproduksjonen. Tollvernet må videre styrkes betraktelig, også utover det som er rammene i dagens WTO-avtale. Vi skal ha et høyt tollvern på de varene som Norge har naturlige forutsetninger for å produsere. Tollen må økes på korn og soya, slik at lokale innsatsfaktorer blir lønnsomme å ta i bruk. Et styrka tollvern er progressiv politikk for framtida.

Med et styrka tollvern som forutsetning må derfor korn- og kraftfôrprisen økes, det samme må arealtilskuddene og prisnedskrivningene på korn. Det er viktig at styrka tollvern og økt korn- og kraftfôrpris henger sammen, slik at økte fôrregninger kan overkompenseres med økte priser på produktene. Vi skal ta vare på alle produksjoner, helt fra svin til geit, men vi må gjøre noen valg for framtida. Vi kan ikke fortsette å ofre egne arealer. Dagens utvikling der grovfôrbasert husdyrproduksjon, ku og sau, flyttes ut av distriktene og til kornområdene, må reverseres. I tillegg må det bli slutt på at kraftfôrkrevende produksjoner, svin og fjørfe, flyttes ut i distriktene, langt unna fôret.

Bønder er ikke statsansatte husmenn som driver med matproduksjon på statlige almisser.

Den tida da man trodde økte overføringer var løsningen på alt, må ta slutt. Fortsettelsen må også ta innover seg innholdet i jordbrukspolitikken og hva disse overføringene brukes til. Bønder er selvstendig næringsdrivende som driver ut ifra hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og med politiske mål satt av fellesskapet. Bønder er ikke statsansatte husmenn som driver med matproduksjon på statlige almisser. Produksjonskostnadene er i dag høyere enn markedsinntektene i jordbruket. Dette kan ikke fortsette. De lave matprisene og nordmenns økende velstandsnivå er ikke sammenfallende.

Veien ut av matkrisa starter nå. Store endringer må komme. Løsningen er enkel, men det forutsetter at vi tar inn over oss hva jordbruk er: Jordbruk er bruk av jord.


Weggesrud er 1. sentralstyremedlem i Senterungdommen. mwe@sp.no.

Politiske ungdomsorganisasjoner som deltar i denne spalten:

Unge Venstre, Grønn Ungdom, Fremskrittspartiets Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Unge Høyre, Senterungdommen, AUF, KrFU, Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom.

 

---
DEL