Antonio Gramsci: Filosofen og politikeren Antonio Gramsci (1891– 1937) var leder av det italienske kommunistpartiet og ble fengslet under det fascistiske regimet i Italia. Som journalist under første verdenskrig og fram til fengslingen i 1926 kommenterte han en rekke av datidens store og dramatiske begivenheter, som den russiske revolusjon og framveksten av fascismen i Italia, i tillegg til framveksten av den angloamerikanske, globaliserte kapitalismen.

En internasjonalisme som ikke skulle være nasjonalistisk

POPULISME: Antonio Gramsci ville ha forent selvråderetten og internasjonalismen. NY TID snakker med filosofen Diego Fusaro i forbindelse med en ny norsk utgivelse.

Geir Lima er forfatter og oversetter.
Email: geir.lima@gmail.com
Publisert: 2019-09-25

Italienske Diego Fusaro er professor i filosofi ved forskningsinstituttet IASSP i Milano. Han er blant de fremste Gramsci-ekspertene i hjemlandet, og har utgitt flere bøker og artikler om Antonio Gramsci. Som filosof regner han selv Gramsci blant de viktigste inspirasjonskildene sine, sammen med Hegel, Marx og Giovanni Gentile. Fusaro deltar aktivt i samfunnsdebatten i Italia, og har markert seg som en systemkritiker som særlig er kritisk til den globaliserte kapitalismen.

– Gramsci kritiserte den angloamerikanske kapitalismen, men var samtidig ikke uten beundring for den moderniteten som fantes i USA og Storbritannia. Hvordan kan vi forklare denne tilsynelatende ambivalente holdningen til den kapitalistiske verden?

Diego Fusaro

– Gramsci så på kapitalismen som noe negativt, men samtidig også som noe positivt, på en dialektisk måte. Slik var det også for Marx. Kapitalismen brakte med seg utbytting, lidelse og barbari, men også teknologisk utvikling, framskritt i produksjonen og mye mer. Det ligger en dobbelthet her som vi også finner igjen i «Fengselsopptegnelser», der Gramsci skrev mye om amerikanismen og «fordismen». På den ene siden så Gramsci alle problemene ved «fordismen», men han så også at den på en måte nærmet seg sosialismen. Dette er den klassiske marxistiske tvetydigheten når det gjelder kapitalisme og modernitet, der det positive består i at menneskenes styrke og teknikkens kraft blir frigjort. Når det er sagt, vil jeg også si at Gramsci hadde større respekt for jordbruket i Italia enn det andre marxister hadde. Dette er noe som finnes hos Gramsci og som jeg ikke har sett på samme måte hos noen andre marxister. Gramsci mente det var viktig å verdsette det enkle livet. Han kritiserte de intellektuelle fordi de ikke hadde kontakt med folket, og dette er jo en aktuell problemstilling også i vår tid. Ifølge Gramsci burde det være et nært forhold mellom de intellektuelle og folket, og han skrev at det var et problem at de intellektuelle følte at de sto nærmere …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.