I en annen mulig verden, kanskje mer forutsigbar enn den vi lever i, ville jeg, i stedet for å skynde meg hver morgen for å sjekke de siste nyhetene om Russlands krig i Ukraina, jevnlig fulgt med på værmeldingen. Jeg ville gledet meg til en lenge planlagt tur til Kaliningrad for å delta på bursdagsfesten til min yndlingsfilosof, som visstnok også er en av Vladimir Putins favoritter: Immanuel Kant. Fly til Moskva og innenlands transport var bestilt til slutten av april, og jeg ville dagdrømt romantisk, ukritisk og noe upassende for en kantianer om min ankomst.
Skulle jeg forsøkt å etterligne Immanuel Kant#s legendariske ettermiddagstur gjennom den den gang prøyssiske byen og stilt klokken etter hans rutiner, slik det ryktes at Königsbergs innbyggere gjorde? Skulle jeg gått rett mot sentrum og prøvd å finne de berømte «syv broene i Königsberg», det matematiske problemet som Leonhard Euler analyserte, og som la grunnlaget for grafteorien? Skulle jeg stoppet for å ta en selfie ved bredden av elven Pregolja (tidligere Pregel)? Eller skulle jeg prøve å besøke den gotiske katedralen fra 1300-tallet?
Kanskje senere. For meg er Kants beskjedne gravsted det viktigste stedet i Kaliningrad.
Kants grav
«Immanuel Kant / 1724–1804 / Fremtredende borgerlig idealistisk filosof. Født, levde uten å forlate og døde i Königsberg», står det på en plakett fra sovjettiden, som ble plassert der kort tid etter 1947, da graven overraskende ble . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
