En hyllest til de sterke innvandrermødrene


SAMTIDSHISTORIE: Ut av skyggene forteller om den harde likestillingskampen til innvandrermødre som fulgte etter sine menn til Norge i håp om et bedre liv, men som ble møtt med fremmedfrykt, rasisme og fordommer.

Ciftci er journalist og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 2019-06-04
        Ut av skyggene
Forfatter: Shazia Majid Aschehoug
, Norge

Med Ut av skyggene har Shazia Majid (f. 1974) skrevet en etterlengtet og viktig bok som handler om den harde og lange kampen mot likestilling for innvandrerkvinnene i landet vårt. Det hele starter med fedrene som innvandrer til Norge fordi det er arbeid å få her. Deretter forlater mødrene hjemlandet og flytter til Norge, og etter hvert blir barna deres født. Boken er inndelt i to deler, “Mødrene” og “Døtrene”, som inneholder flere detaljrike essays.

Majids viktigste nedslagsfelt er det norsk-pakistanske miljøet, men boken forteller like mye historien om min tyrkisk-kurdiske bakgrunn og identitet. Som en av annengenerasjonsinnvandrerne, eller «annengenerasjonsnordmennene» som Majid kaller oss – med mine tyrkisk-kurdiske foreldre som innvandret til Norge på 70-/80-tallet; faren min i 1978 og moren min i 1987 – blir jeg rystet over den grufulle behandlingen foreldrene våre fikk på den tiden. Det er nesten ikke til å tro at mine landsmenn for bare 40 år tilbake kunne være fylt av så mye hat og fremmedfrykt. Sett i lys av den stadig blomstrende høyreekstremismen både i Norge og i resten av Europa kommer det likevel ikke som et sjokk.

Til tider får jeg lyst til å lukke øynene og legge bort boken, for jeg føler meg fremmedgjort. Akkurat som Majid ble jeg født i Norge – jeg er norsk, og Norge er hjemlandet mitt – men situasjonen var helt annerledes for foreldrene våre. Det er viktig å anerkjenne det for bedre å kunne forstå dem, oss selv og veien videre for våre barn og barnebarn.

FOTO: ISA KARAKUS, PIXABAY

Familiesystemet

De aller første innvandrerne kommer til Norge i 1971. De bosetter seg i Oslo fordi det er der de ufaglærte jobbene er å finne, men også på grunn av det kollektivistiske familiesystemet de tilhører. I kollektivistiske kulturer står storfamilien sentralt. I storfamilien deler man de samme verdiene og holdningene. Den fungerer som en lukket enhet, og dersom man forteller folk utenfor om problemene …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement kr 195/kvartal
       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)