– Du har reist rundt her en uke, for samtaler med Israel og Palestina – eksempelvis Abbas, Peres og Tzipi Livni?
– Ja, denne våren opplevde vi at paradigmet om Oslo-avtalen hadde kommet inn i en blindgate, og vi måtte vurdere om det var mulig å gå videre, og fremdeles støtte et palestinsk statsprosjekt. Vi var flere i Norge som spurte oss om dette lenger hadde noen mening.
– Hadde dette noe med Salam Fayyad å gjøre?
– Vi hadde i flere år arbeidet med statsminister Salam Fayyad, men da han trakk seg, var vi redd for at det hele ville kollapse. Jeg mener de siste års suksess var koblet til hans personlighet og evner.
– Noen eksempler på hva som fungerte?
– Jeg tror palestinerne innså at de måtte utvide skattegrunnlaget, ved å stimulere privat økonomisk aktivitet. Ved å stimulere et miljø for privat vekst, kunne Palestina bevege seg vekk fra donasjonene og bli selvberget. Eksempelvis er jo mye godt jordbruksland knyttet til C-området, som Israel kontrollerer. Der kunne man virkelig gjennomført nye konstruksjoner, sette opp selskaper, fabrikker og vannforsyninger. Men det krever at Israel samarbeider og støtter opp slik at veier, elektrisitet og vannforsyning fungerer.
– Hvordan ser du på Israel angående konflikten?
– En fremtidig Palestinsk stat kan bare være bærekraftig om den har et godt forhold til Israel, som betyr åpne grenser og lett tilgang. I dag er det mange restriksjoner som hindrer normale økonomiske aktiviteter. Palestinerne må for eksempel kjøre lange omveier, da de ikke kan kjøre på bosetternes veier.
– Så alternativet er én-statsløsning?
– Ja, det er det logiske alternativet til en to-statsløsning. Dette er dramatisk for Israel, med en majoritet av ikke-jøder. Det vil de ikke godta. De ville jo virkelig ha problem med å opprettholde det jødiske med staten Israel. Vel, i dag er løsning hva noen ville kalle «apartheid», som jo ikke er kompatibelt med et demokrati.
Jo mer jeg jobber med denne konflikten, jo mer overbevist er jeg om at dette er helt løsbart.
– Om du ser fremover, hva ser du at Norges rolle bør være?
– Vi støttet en egen palestinsk stat allerede i 1948. Vi bidrar ikke bare finansielt, men også som rådgiver på hvordan en moderne stat bør bygges. Jo mer jeg jobber med denne konflikten, jo mer overbevist er jeg om at dette er helt løsbart. Til forskjell fra Afrika, med så mange mennesker og problemer, har vi her en gruppe høyt utdannede mennesker med både gode evner, stort engasjement og mye initiativ.
Utdrag av upublisert filmintervju. Fra Palestina-bilaget juni 2020.