– Du har reist rundt her en uke, for samtaler med Israel og Palestina – eksempelvis Abbas, Peres og Tzipi Livni?
– Ja, denne våren opplevde vi at paradigmet om Oslo-avtalen hadde kommet inn i en blindgate, og vi måtte vurdere om det var mulig å gå videre, og fremdeles støtte et palestinsk statsprosjekt. Vi var flere i Norge som spurte oss om dette lenger hadde noen mening.
– Hadde dette noe med Salam Fayyad å gjøre?
– Vi hadde i flere år arbeidet med statsminister Salam Fayyad, men da han trakk seg, var vi redd for at det hele ville kollapse. Jeg mener de siste års suksess var koblet til hans personlighet og evner.
– Noen eksempler på hva som fungerte?
– Jeg tror palestinerne innså at de måtte utvide skattegrunnlaget, ved å stimulere privat økonomisk aktivitet. Ved å stimulere et miljø for privat vekst, kunne Palestina bevege seg vekk fra donasjonene og bli selvberget. Eksempelvis er jo mye godt jordbruksland knyttet til C-området, som Israel kontrollerer. Der kunne man virkelig gjennomført nye konstruksjoner, sette opp selskaper, fabrikker . . .
Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)
