En fredspris av Nobels type?

Nobels fredspris premierer i år et pågående fredsarbeid. Prisen bør forstås som en oppmuntring til ikkevoldelig fremdrift i Tunisias politiske utvikling, heller enn en pris for oppnådde resultater.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 15.10.2015

Årets fredsprisvinnere, den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog, er ikke primært fredsarbeidere eller fredsforkjempere i Nobels forstand, men en bred allianse av sivilsamfunn som har vært avgjørende for å unngå borgerkrig i Tunisia. Dette gjør årets fredspris interessant på flere nivåer.
Etter å ha tilbrakt de siste 25 årene i nasjonal og internasjonal fredsbevegelse, lar jeg meg sjelden imponere av Nobelkomiteens årlige fredspristildelinger. Som oftest vitner tildelingene om en elitistisk og pragmatisk verdensanskuelse. Vi i fredsbevegelsen har en mer grasrotbasert og idealistisk tilnærming. Komiteen fokuser tradisjonelt på verdens storpolitikk fremfor idealistisk arbeid mot krig og militarisme. Nobelkomiteen går derfor heller ikke av veien for å tildele sine priser til voldsutøvende statsledere heller enn idealistiske fredsforkjempere når det anses passende. Som oftest velges de velkjente politikerne fremfor fredsaktivistene av frykt for at prisen skal oppleves som irrelevant i egen politisk sfære. Dette er nok hovedgrunnen til at Nobelkomiteen sjeldent glimter til med en fredspris til en vaskeekte idealist.
Dette året kom heller ikke Nobelkomiteen med noen fredspolitisk innertier i sitt valg, men heller ikke en ren skivebom.
Det beste med innretningen av årets fredspris er fokuset på sivilsamfunnets innsats for fred. Prisen indikerer forhåpentligvis et visst skifte i Nobelkomiteens arbeid på dette punktet. Årets pris gir et velkomment nedenfra–opp-perspektiv på fredsskaping. Det at Tunisias grunnlovsprosess også er et resultat av initiativer fra landet selv – ikke fra USA, Kina, EU eller andre eksterne aktører – forsterker igjen dette positive.

En pris for politisk utvikling. Årets vinner er altså en sammenslutning av en fagbevegelse, en arbeidsgiverorganisasjon, en menneskerettsorganisasjon og advokatforeningen i Tunisia. Disse sivile samfunnskreftene har utvilsomt bidratt til å forhindre at landets politiske kaos fra 2013 ikke har resultert i noen regulær borgerkrig. Nobelkomiteen fremhever i denne sammenhengen særlig Kvartettens innsats for å «støtte opp om arbeidet til den grunnlovgivende forsamlingen og forankre grunnlovsprosessen i brede lag av det tunisiske folk». Dette forstås igjen som avgjørende for at landet endte opp med fredelige og demokratiske valg i fjor. Her er det imidlertid viktig å huske at Kvartetten fortsatt er i en overgangsprosess. Tunisiernes innstilling til demokratiet er blitt mer negativ, ikke mer positiv, etter at Grunnloven ble vedtatt i januar 2014. De ekstremistiske motkreftene er sterke og voldelige. Verken freden eller demokratiet er tuftet på trygg grunn.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.