En farlig transhumanisme


KUNSTIG INTELLIGENS: Nick Dyer-Whitford er en ringrev i kritiske studier av teknologi og kunstig intelligens. Han kritiserer også luksuskommunismen og de såkalte aksellerasjonistene.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2019-10-21
        Inhuman Power – Artificial Intelligence and the Future of Capitalism
Forfatter: Nick Dyer-Witheford Atle Mikkola Kjøsen,James Steinhoff
Pluto Press, USA

I flommen av bøker om teknologiutviklingen er det mange som baserer seg på løse inntrykk og personlige preferanser. Denne bokens fortrinn er at den anvender en klar metode for å forstå fenomenet kunstig intelligens – og ideologiene som ledsager den. Denne metoden er uttalt marxistisk, men det dreier seg ikke bare om en løs bruk av begreper om utbytting, kapitalakkumulasjon og fremmedgjøring. Dyer-Witheford, flankert av Kjøsen og Steinhoff fra det samme miljøet fra Ontario, baserer seg på lesninger av Marx’ egen tenkning omkring teknologi, som finnes i tekstsamlingen Grundrisse og særlig i hans mye omtalte «Fragment om maskiner». Noe av oppgaven Dyer-Witheford pålegger seg selv, er å overføre Marx’ observasjoner av 1800-tallets industriteknologi til det 21. århundres informasjonsteknologi.

Marx

Allerede i Marx’ beskrivelser er kapitalismen selv et maskineri som gjør mennesker til instrumenter for sin egen iboende logikk. Mennesket er selv et materiale, en forbruksvare, et redskap – som også kan vrakes når det bli overflødig. Arbeiderne ble trukket inn fra landet til fabrikkene i byene, men allerede de manuelle arbeidsoperasjonene deres ble analysert og effektivisert. Følgen ble alltid at noen ble gjort overflødige.

Å bøte på arbeidsledighet med borgerlønn en illusorisk løsning. Aksellerasjonismen har, som den italienske futurismen på begynnelsen av forrige århundre, sterke fascistiske tendenser.

Når arbeidsoperasjonene etter hvert blir imitert av maskiner, overtar maskinene gradvis til vi får de helautomatiske fabrikkene. Menneskelig arbeidskraft trengs nå bare der mentale oppgaver skal utføres: vurderinger, avgjørelser, analyser. Men med kunstig intelligens blir også disse oppgavene analysert, imitert og utført av maskiner. Riktignok skaper kunstig intelligens nye arbeidsmarkeder for analytikere og kontrollører, men mange ansatte som i dag analyserer og optimerer systemer og som «renser» stordata, er bekymret: De vet at også at deres arbeidsmanøvre blir utspionert av programmene, slik at systemet vil kunne overflødiggjøre dem i neste runde. Således vil …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement halvår kr 450
       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)