Forfatter: Nick Dyer-Witheford Atle Mikkola Kjøsen,James Steinhoff
Pluto Press, USA
I flommen av bøker om teknologiutviklingen er det mange som baserer seg på løse inntrykk og personlige preferanser. Denne bokens fortrinn er at den anvender en klar metode for å forstå fenomenet kunstig intelligens – og ideologiene som ledsager den. Denne metoden er uttalt marxistisk, men det dreier seg ikke bare om en løs bruk av begreper om utbytting, kapitalakkumulasjon og fremmedgjøring. Dyer-Witheford, flankert av Kjøsen og Steinhoff fra det samme miljøet fra Ontario, baserer seg på lesninger av Marx’ egen tenkning omkring teknologi, som finnes i tekstsamlingen Grundrisse og særlig i hans mye omtalte «Fragment om maskiner». Noe av oppgaven Dyer-Witheford pålegger seg selv, er å overføre Marx’ observasjoner av 1800-tallets industriteknologi til det 21. århundres informasjonsteknologi.
Marx
Allerede i Marx’ beskrivelser er kapitalismen selv et maskineri som gjør mennesker til instrumenter for sin egen iboende logikk. Mennesket er selv et materiale, en forbruksvare, et redskap – som også kan vrakes når det bli overflødig. Arbeiderne ble trukket inn fra landet til fabrikkene i byene, men allerede de manuelle arbeidsoperasjonene deres ble analysert og effektivisert. Følgen ble alltid at noen ble gjort overflødige.
Å bøte på arbeidsledighet med borgerlønn en illusorisk løsning. Aksellerasjonismen har, som den italienske futurismen på begynnelsen av forrige århundre, sterke fascistiske tendenser.
Når arbeidsoperasjonene etter hvert blir imitert av maskiner, overtar maskinene gradvis til vi får de helautomatiske fabrikkene. Menneskelig arbeidskraft trengs nå bare der mentale oppgaver skal utføres: vurderinger, avgjørelser, analyser. Men med kunstig intelligens blir også disse oppgavene analysert, imitert og utført av maskiner. Riktignok skaper kunstig intelligens nye arbeidsmarkeder for analytikere og kontrollører, men mange ansatte som i dag analyserer og optimerer systemer og som «renser» stordata, er bekymret: De vet at også at deres arbeidsmanøvre blir utspionert av programmene, slik at systemet vil kunne overflødiggjøre dem i neste runde. Således vil kapitalismens maskineri tenke stadig bedre uten menneskets hjelp.
Luksuskommunismen
Når du kan erstatte både menneskets kropp og bevissthet, blir mennesket overflødig. Boken setter problemet på spissen og spør: Hva skjer når kapitalismens produksjonsprosesser klarer seg uten menneskene? At jobbmarkedet blir påvirket, bekymrer ikke bare marxister, men også markedsliberalister, som har begynt å ta opp deler av venstresidens retorikk. Flere går inn for borgerlønn – siden arbeidsmarkedet er dømt til å skrumpe inn. For enkelte tenkere på venstresiden innbyr dette til en høyteknologisk postkapitalistisk idyll: Maskinene arbeider, mens vi mennesker er fri til å ta vare på oss selv og hverandre. Når produksjonskostnadene går mot null, kan vi alle leve som grever, et scenario Aaron Bastani utdyper i sin Fully Automated Luxury Communism [Se Ny Tid i august].
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
