En fallitterklæring mot norske bønder

Hvorfor så mange tror at et EU-medlemskap vil være så skadelig for norsk landbruk, er for meg et mysterium. Derfor er det synd at nei-siden forsøker å tegne et mørkere bilde enn nødvendig. Jeg er overbevist om at et marked med 500 millioner mennesker være bedre enn et marked med bare fem millioner mennesker. Når […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvorfor så mange tror at et EU-medlemskap vil være så skadelig for norsk landbruk, er for meg et mysterium. Derfor er det synd at nei-siden forsøker å tegne et mørkere bilde enn nødvendig. Jeg er overbevist om at et marked med 500 millioner mennesker være bedre enn et marked med bare fem millioner mennesker.

Når det er sagt, skal jeg være den første til å si at EUs landbrukspolitikk ikke er fullkommen. Det er imidlertid viktig å fremheve at ting er i bedring. Når denne debatten skal tas i 2015, kan man derfor ikke bruke argumenter som stemte i 1994. Heldigvis har mye forandret seg på 20 år.

Et av de største ankepunktene den gang var at EUs landbrukspolitikk i for stor grad la opp til et landbruk som skulle produsere så mye mat som mulig. Dette førte naturligvis til at det ble produsert mer enn det som kunne konsumeres. Det er ikke bare dårlig landbrukspolitikk, det er generelt dårlig politikk.

Dette problemet har imidlertid blitt adressert gjennom omfattende reformer. Frem mot 2020 skal landbruksbudsjettet rettes mot å lage et grønnere og mer effektivt jordbruk. Et overordnet mål er dessuten å se dette i sammenheng med de ambisiøse klimamålene. Slik skaper man et jordbruk for fremtiden.

Myte. I Norge er situasjonen en helt annen. Landbruksminister Sylvi Listhaug fikk skarp kritikk da hun sa at norsk landbrukspolitikk har enkelte planøkonomiske trekk over seg. Jeg forstår ikke hvorfor så mange ble sinte over det. I dag opplever vi at stadig færre kan leve av å drive en gård. Aldri før har det blitt lagt ned flere jordbruk. Og alt dette skjer uten at Norge er medlem av EU.

At landbruket i Norge blir rasert om vi blir medlem, er en myte nei-siden ikke kan bevise. Tvert imot er jeg helt overbevist om at et EU-medlemskap kan være akkurat det norsk landbruk trenger. Ta for eksempel Finland og Norge, som jordbruksmessig har ganske like forhold. Finnene ble dessuten medlem av EU samtidig som nordmenn fikk EØS-avtalen. I denne perioden har den relative nedgangen i antall jordbruk vært lavere i Finland enn i Norge. Dette kommer blant annet av at et større marked nødvendigvis er bedre enn et mindre marked.

I sin tale til NHOs årskonferanse sa statsminister Erna Solberg at Senterpartiet burde takke EU for alle personene som kan komme til Norge for å jobbe. Disse flytter i stor grad ut i distriktene og tar seg arbeid på nettopp gårder. Uten EU ville altså selv norsk landbruk vært vanskeligere stilt.

Når vi ved neste EU-avstemning skal ta opp igjen denne litt betente debatten, er det i alle tilfeller helt nødvendig å oppdatere argumentene på dette feltet. Europa har endret seg mye på 20 år. Dette gjelder også landbrukspolitikken – og kanskje er det nettopp et EU-medlemskap som skal til for å få norske gårder opp av skyggedalen igjen.

---
DEL