Bestill vårutgaven her

En europeisk sannhet

Avatar photo
Jens Bjørneboe
Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.
EUROPA / Herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion. Det var de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning.

(THIS ARTICLE IS MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

For to tusen år siden levet det i Palestina en rabbiner og tømmermann som het Joshua, og som var kommet fra himmelen til jorden for å frelse verden. Hvilken verden? Verden er selvfølgelig vår verden, den er oss. Vel, verden annammet Joshua og ble kristen, det vil si at den antok kristendommen som sin offisielle religion.

Dette var den første verden

Siden «oppdaget» vi den annen verden. For den var ikke oppdaget før, i alle fall ikke av andre enn dem som bodde der, og de kunne naturligvis ikke oppdage seg selv. «Oppdage» kan bare de hvite. Og skritt for skritt oppdaget vi mer og mer av nye områder, til slutt oppdaget vi til og med den tredje verden.

Både i den annen og den tredje verden var det meget å holde, både av arbeidskraft og av gull, sølv og edelstener. Da vi hadde oppdaget alt dette, slo vi oss ned i land som fløt av melk og honning, og der ble vi til det faktisk ikke var stort mer å sende hjem. Men før det kom så langt, var en del av landenes rettmessige eiere blitt trette av å være gjenstand for utplyndringen og prøvde derfor å jage gjestene ut av områdene. Men det gikk ikke bra, for da måtte de hvite straffe dem for «opprør». De «innfødte» gjorde faktisk opprør hvis de forsøkte å fordrive herrefolket. Men det var ikke lett.

Herrefolket

For herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion – dessuten var herrefolket juridisk og legalt den nye eier av landet, slik at alle forsøk på å bli kvitt inntrengerne de facto var ulovlige og kriminelle handlinger. Det var «svikefulle» bakholdsangrep på de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning. Dessuten var de «innfødte» «late», og de likte ikke å arbeide for tolv øre om dagen. De bøyet seg bare for våpenmakt, det var det eneste de forsto. Og den som har de beste våpen, den har rett og derfor også Gud på sin side.

Det er dermed også innlysende at den som er kommet lengst rent våpenteknisk, også har den rette Gud og den riktige religion. De hvite kolonisatorer hadde den eneste sanne tro.

Dette er like innlysende som kolonisatorenes naturlige rett til å overta de besatte områder og døpe dem til «belgisk» Kongo, til «fransk» Kongo osv. – like innlysende som de hvites «rettigheter» når det gjaldt den materielle utplyndring av hærtatte områder.

«Den tredje verden»

Man bør merke seg ordbruken: «Den tredje verden». Det er å «oppdage» et land som har vært bebodd av mennesker i årtusener, man «måtte sende en straffeekspedisjon», at det er «opprør» å ville jage innbruddstyvene på dør, og at man er «lat» hvis man ikke liker å arbeide uten betaling for sine okkupanters velstand.

Man skulle tro at med et uttrykk som «den tredje verden», ville toppen av arroganse og hovmod være nådd, – særlig når man med dette mener land som frembrakte verdenshistoriske høydepunkter av kultur tusen år før europeerne var krøpet ned fra trærne. Men nei, vår selvbevissthet nøyer seg ikke med det timelige og det jordiske, – vi må ha med oss evigheten også, til og med hinsides vil vi stå i en særstilling: Vår religion er den beste og riktigste, dvs. den eneste riktige. For er den ikke grunnlagt av en mann som allerede for 2000 år siden har frelst verden, og pålagt oss å gjøre alle folkeslag til hans disipler?

Kan man tenke seg et større hovmod enn troen på at av alle religioner er vår den eneste rette? At bare vi hvite eier sannheten? Det er altså denne europeiske sannhet vi feirer.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

KOMMENTAR:

Å beskytte sivile

KUNSTIG INTELLIGENS:

ChatGPT – et upersonlig paradigmeskifte?

UKRAINA:

Nye tiår med kald krig

Siste artikler

Politisk thriller fra virkelighetens Egypt

ARABISKE FILMDAGER: «Boy from Heaven» er først og fremst en velkomponert spenningsfilm, men gir samtidig et spennende innblikk i religiøse miljøer og politiske konfliktlinjer i dagens Egypt.

Barnevernets kulturelle fordommer 

BARNEVERNET: I denne kronikken stilles det spørsmål ved om barnevernet hadde rett om Bhattacharya-familien.

Hvor alle kæmper om opmærksomheden

SUBJEKTET: Hvordan skal kunsten skille sig ud i en tid hvor det kunstneriske virke er kommet til at ligne det moderne arbejdsliv med dets konstante krav om kommunikation, netværk og synlighed? Fremtræden og iscenesættelse er blevet vigtigere end indhold. Kan vi i dag egentlig genopdage vores forhold til tid, oplevelsen varighed, øve os på at gøre mindre? At ikke være et middel til et mål?

Karikaturtegnerne og krigen

SATIRE: NY TID har snakket med sju ukrainske og en russisk karikaturtegner, alle tilknyttet nettverket Libex, om hvordan de ser på sitt arbeid med hensyn til krigen i Ukraina.

Den svarte fredsduen

ORIENTERING: Vi presenterer her et unikt forbilde i norsk pressehistorie.

En europeisk sannhet

EUROPA: Herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion. Det var de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning.

I McCarthyismens propagandakjeller

LIBERTAS: Den som er blitt utsatt for McCarthyismens brønnpisseri i barndom og ungdom, glemmer ikke hvordan den virker.

Overvåkningspolitiet

OVERVÅKING: Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.