Nesten alle nettbrukere benytter seg av minst ett tilbud fra de ledende internettkonsernene Apple, Google, Amazon og Facebook. Markedsmakten til disse fire i vesentlige segmenter av den kommersielle delen av internett har økt kraftig i de siste årene. Dermed har konsernene også fått en enorm samfunnsmessig betydning. For ikke bare tilbringer brukerne storparten av sin internett-tid på deres plattformer, men brukernes adferd på nettet blir også i betydelig grad styrt gjennom standard-innstillinger, «features» og algoritmiske sorterings- og utvelgelsesfunksjoner som man blir underlagt – og knapt nok greier å unngå.
Det trengs et offentlig medietilsyn for den digitale tidsalderen.
Et stadig mer presserende spørsmål er hvordan den økende innflytelsen til internettkonsernene kan la seg begrense. De ulike forslagene som har kommet fram i denne debatten strekker seg fra strengere politisk kontroll og regulering av konsernene, til å dele dem opp eller oppløse dem helt. Dermed står to punkter av politisk påvirkning i fokus: mulighetene til å begrense deres markedsmakt, og ulike utgangspunkter for en strengere offentlig kontroll av deres plattformer, som gradvis har oppnådd en enestående betydning for offentlig diskurs og prosesser for opinionsdannelse på nett.
Økonomisk makt
Men hva består egentlig internettkonsernenes makt i? De rår i dag over betydelige økonomiske ressurser, som de kan holde nye konkurrenter . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
