En demokratisk katastrofe

Hvorfor skal ikke Norge ha ambisjoner om å utgjøre en forskjell i Europa?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den globale finanskrisen har rammet Island hardt. Framtidsutsiktene er så usikre at mange ser EU-medlemskap og innføring av euro som Islands eneste håp. 80 prosent av den islandske befolkningen er for EU-medlemskap, og mest sannsynlig sender regjeringen en søknad om EU-medlemskap allerede til våren. Hva skal vi i Norge gjøre da? Blir vi sugd med av Island?

Nei, det er ingen i Europeisk Ungdom som tror det er noen automatikk i at nordmenn vil bli for EU bare fordi at Island blir med i EU. Vi tror ikke på noe sug, men det er heller ikke det som er vårt utgangspunkt. Med et islandsk EU-medlemskap startes automatisk en ny EU-debatt i Norge fordi vårt halmstrå og EU-kompromiss i mer enn 15 år, den utskjelte EØS-avtalen, vil falle som en følge av et islandsk medlemskap.

For det første er det politisk uholdbart at Norges nærmeste alliansepartner skal være skatteparadiset Liechtenstein med 35.000 innbyggere. For det andre blir det juridisk sett umulig å opprettholde avtalen – i alle fall i dens opprinnelige form med de klart definerte felleskapsorganene ESA og EFTA-domstolen. Hvordan skal man kunne komme til enighet i de tilfellene der det blir stemmelikehet mellom to land i domstolen? Skal dobbeltstemmen gå på rundgang? Det er på tide at vi innser at EØS-avtalens dager er talte, og da er det på høy tid at vi tar debatten om Norges tilknytningsforhold til EU. Spørsmålene som vi må stille oss er: Hva slags forhold er det vi vil ha til resten av Europa, og hvilke alternativer er det vi har?

Norge er i dag et av Europas mest integrerte land i EU, uten å være medlem. Siden vi sa nei i 1994 har vi bedt om å få være med hver eneste gang EU-landene har utvidet samarbeidet til nye områder. Hvorfor? Fordi EU-deltakelse er i Norges interesse. Vi vil samarbeide om hvordan vi skal løse klimaproblemene, bekjempe menneskehandel og unngå en ny finanskrise.  Dette har ligget til grunn for Norges EU-iver de seneste årene. I praksis digger vi å være med i EU, men i teorien er vi det ikke. Vi har ingen innflytelse over de lovene og reglene som kommer fra EU, men fordi vi ønsker å være en del av det indre marked, er vi pent nødt til å implementere og følge de felles spillereglene. EØS-avtalen er Norges økonomiske navlestreng, men en demokratisk katastrofe.

Så lenge det er i vår interesse å være en del av det indre markedet og nyte godt av de mulighetene det tilbyr, så vil det ikke finnes andre alternativer til fullverdig medlemskap enn udemokratiske avtaler á la EØS-avtalen, Sveits-avtalen eller andre hypotetiske bilaterale avtaler. Disse avtalene kan sikre oss markedstilgang, men vil aldri gi Norge noen stemme i Europa, slik et fullverdig medlemskap gjør.

Europeisk Ungdom vil enda mer. Hvorfor kan ikke Norge ha samme ambisjoner som Sverige om å utgjøre en «skillnad» i Europa? Sverige har som mål å tilhøre kjernen i EU og ser det som en avgjørende oppgave å forsøke og forbedre dette samarbeidet. Norge burde bli med i EU, ikke fordi vi blir tatt av et dragsug, men fordi vi også ønsker å utgjøre en forskjell i et samarbeid som har vist seg å være både handlekraftig og effektivt.

---
DEL