En del av allmenndannelsen

Hvor mange bilder tror du en helt vanlig skoleklasse produserer i løpet av et år? Titusenvis? Millioner? Og hvor mange skoletimer har elevene i året med bildelære? Fem? Ti?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bildespråket er ikke en del av allmenndannelsen i Norge i dag. Barn lærer å lese og lage bilder gjennom sosiale medier, fordi mobiltelefonene deres har kamerafunksjon. De ser så mange bilder hver eneste dag at de kan mer om bilder enn foreldrene og lærerne sine til sammen. Men vi lar barna våre være autodidakter i bildebruk, selv om samfunnet kommuniserer med bilder hver dag, hele tiden. Bildets betydning. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen inviterte i 2010 den australske professoren Anne Bamford til Norge for å gjennomføre en forskningsstudie på kunst og kultur i grunnutdanningen. Forskningsresultatene ble presentert i rapporten Arts and Cultural Education in Norway i 2011. Her undersøker Bamford hva som blir gjort i kunst og håndverk-faget i Norge, hvordan kvaliteten i faget er, og hvilke muligheter og utfordringer faget har i dag og for fremtiden. Rapporten synliggjør en skolehverdag der nærmest en tidel av skoletiden er satt av til praktiske fag og til kunst og håndverk. Læringsmålene og vurderingskriteriene er vage. Elevene lærer lite eller ingen kunsthistorie, og de får ikke kjennskap til bredden og kvaliteten i klassisk kunst og samtidskunst. Kun et fåtall av faglærerne har tilstrekkelig kompetanse. Hvis dette var resultatet fra en rapport om matematikkfaget, ville hvem som helst kalt situasjonen absurd. Nå gjelder det de estetiske fagene, og reaksjonene er mildt sagt dempet. Det er først og fremst kunst- og kulturmiljøene som har uttrykt en slags lettelse over at det endelig er bevist at det står så dårlig til med de estetiske fagene i skolen. Kronikker og artikler har med jevne mellomrom siden rapporten ble offentliggjort gitt uttrykk for at vi er flere som vil endre på situasjonen til kunstfagene i skolen. Men lite har skjedd. Egentlig ingenting. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reagerte på Statistisk sentralbyrås undersøkelse fra 2014 om grunnskolelæreres kompetanse. Der kom det frem at 80 prosent av matematikklærerne i småskolen hadde relevant faglig fordypning, mens kun halvparten av kunst og håndverk-lærerne hadde det. Ministeren understreket at det nå eksisterer et krav om fordypning i matematikk for nye lærere. Kunst og håndverk-faget ble ikke nevnt med et ord. Lærerens private initiativ. Professor Bamford viser frem en skole som ikke legger opp til at eleven får kunnskap om kunst og kultur eller ferdigheter innen kunstfagene. Ansvaret for å bygge opp barnas bildekompetanse er plassert hos norsklæreren, men hun eller han har ingen pålagte krav til egen kompetanse innen bildeforståelse. Da blir det opp til hver enkelt lærer å gjøre det beste ut av situasjonen og vurdere selv om det må videreutdanning til eller ikke. Når over halvparten av pedagogene settes til å undervise i et fag de selv ikke er pålagt å ha faglig fordypning i, er det på sin plass å si at bildeopplæringen i grunnskolen ikke følges seriøst nok opp. Professorens anbefalinger. Bamford bekrefter at kravet til kunst og håndverk-læreren bør settes til et minimum. Hun argumenterer videre for at det må utarbeides langsiktige og bærekraftige læringsmål for kunst og håndverk-faget, og at kunstnere og kulturinstitusjoner bør spille en større rolle i skolehverdagen. SFO og kulturskolene bør også styrkes. Dette er relativt enkle mål å gjennomføre, for det er påvist gjennom studier fra andre land at det fungerer – og at det resulterer i mer fornøyde elever og bedre resultater samlet sett. Vurderingskriteriene i kunst og håndverk-fagene må også styrkes, heter det i rapporten. Men her er det ikke like enkelt, og dessuten forutsetter det forskning på feltet. For hvordan vurderer man elevenes arbeider i kunst og håndverk? Kreativiteten må inn i klasserommet, argumenterer Bamford, og lærerne må utvikle en pedagogikk som åpner for det. Men hvordan åpner vi for kreativiteten? Hinder i veien. Kreativitet betyr skapende – skaping og idérikdom, og det forbindes gjerne med nettopp kunst og håndverk-faget. Det er i kunstfagene man kan gå utenom det etablerte, man kan bryte regler og gå på tvers av det allment aksepterte. Vi finner denne allmenne enigheten igjen i formuleringen av kompetansemålene til kunst og håndverk-faget: Det heter blant annet at elevene skal «samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider (…) har uttrykt seg (…), og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid». Hvorfor skal man samtale om opplevelsen av hvordan kunstnere har uttrykt seg? I kompetansemålene for norskfaget skal man «gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon». Hvorfor kan man ikke i kunst og håndverk-faget heller gjøre rede for bildespråklige virkemidler i moderne billedkunst og bruke disse i egen bildeproduksjon? Ideen om den kreative kunsten er en støyfaktor for utviklingen av kunst og håndverkfaget. Og det står i verste fall i veien for å innlemme bildespråket som en del av allmenndannelsen i den norske grunnskolen. For hvorfor er vi ikke i gang med å forbedre kunst og håndverk-faget allerede? Det fremstår som en vinn-vinn-situasjon, elevene blir flinkere og gladere og kunst- og kulturlivet får være med på å påvirke grunnutdanningen til fremtidens samfunnsborgere. Kulturlivet er skeptisk: Hvor blir det av den kunstneriske friheten når vurderingskriteriene strammes inn i de estetiske fagene? Journalistene stiller relevante spørsmål om hvorfor skolen skal bruke tid på å lære elevene et språk de allerede kan. Ingen sier så mye, for her må vel kunstnerne selv på banen? De kjenner tross alt til faget, det er de som er kompetansebærerne. Men hva sier kunstnerne? De passer på å understreke betydningen av den kunstneriske friheten og kreativiteten. Billedkunstner Ane Hjort Guttu sier til Kunstløftet i 2014 at «(k)unstfagene kan gi barn estetisk kompetanse, men de representerer også øvelser i kritisk tenkning og selvstendige ytringer. Det trenger barn. Og voksne må lære å lytte til hva barn sier, ikke minst i skolen.» Vi lytter, applauderer og nikker. Men ingenting skjer. Kunstnernes kompetanse. De aller fleste billedkunstnere har en solid visuell kompetanse, med håndverksdyktighet, tekniske og formale ferdigheter, teoretisk fagkunnskap, historisk fagkunnskap og spesifikk fagteknologisk kunnskap. Denne kompetansen vil være vesentlig i oppbyggingen av fremtidens kunst og håndverk-fag. Alt for ofte faller denne kompetansen i skyggen av den kunstneriske provokasjonen. I møte med den allmenne offentligheten kan «åndeligheten» stå i veien for invitasjonen inn i de politiske rommene der grunnleggende diskusjoner foregår og avgjørelser tas. Kunstnerne og kunstlivets støtter må bli mer bevisst på å fremheve hele innholdet i den kunstfaglige kompetansen. Den består både av den fagtekniske og den kritisk reflekterende. Bilder på pensum. Husker du barneboka av Tomi Ungerer, Dei tre røvarane i Kjartan Fløgstads oversettelse? Den med store, tykke og fingervennlige sider, klare farger og varme streker i en kald og skummel verden? Boka er først og fremst bilder, og teksten fungerer som en illustrasjon til bildene. Hvorfor er den ikke pensum i 5. klasse? Hvorfor kan ikke elevene fargelære i 1. klasse, forskjell på illustrerende og fortellende bilder i 2. klasse og komposisjon i 3.? Og hvorfor er kunsthistorien en godt bevart hemmelighet helt til du undersøker studietilbudet ved universiteter og høgskoler? Elevene er klare til å lære bildespråket. De er sultne på oppgaver og tørste på kunnskap. De øver seg hele tiden, de knipser og redigerer, de komponerer og dikter, de er allerede langt avgårde på vei inn i fremtiden. Når skal vi ta til vettet, hekte oss på og sette skolen i stand til å gi barna den allmenndannelsen de allerede er i gang med å skape seg selv?     Mølster innledet under tittelen «Er vi visuelle analfabeter?» på seminaret Visuell analfabetisme på Litteraturhuset i Oslo 4. mai – et arrangement i regi av Oslo Fotokunstskole. Mølster er filosof, skribent og har undervist og veiledet i kunstteori ved kunstfag- og høgskoler siden 2001. Programansvarlig for bachelorprogrammet i billedkunst på Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo.  

---
DEL