En del av allmenndannelsen

Hvor mange bilder tror du en helt vanlig skoleklasse produserer i løpet av et år? Titusenvis? Millioner? Og hvor mange skoletimer har elevene i året med bildelære? Fem? Ti?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-05-05

Bildespråket er ikke en del av allmenndannelsen i Norge i dag. Barn lærer å lese og lage bilder gjennom sosiale medier, fordi mobiltelefonene deres har kamerafunksjon. De ser så mange bilder hver eneste dag at de kan mer om bilder enn foreldrene og lærerne sine til sammen. Men vi lar barna våre være autodidakter i bildebruk, selv om samfunnet kommuniserer med bilder hver dag, hele tiden. Bildets betydning. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen inviterte i 2010 den australske professoren Anne Bamford til Norge for å gjennomføre en forskningsstudie på kunst og kultur i grunnutdanningen. Forskningsresultatene ble presentert i rapporten Arts and Cultural Education in Norway i 2011. Her undersøker Bamford hva som blir gjort i kunst og håndverk-faget i Norge, hvordan kvaliteten i faget er, og hvilke muligheter og utfordringer faget har i dag og for fremtiden. Rapporten synliggjør en skolehverdag der nærmest en tidel av skoletiden er satt av til praktiske fag og til kunst og håndverk. Læringsmålene og vurderingskriteriene er vage. Elevene lærer lite eller ingen kunsthistorie, og de får ikke kjennskap til bredden og kvaliteten i klassisk kunst og samtidskunst. Kun et fåtall av faglærerne har tilstrekkelig kompetanse. Hvis dette var resultatet fra en rapport om matematikkfaget, ville hvem som helst kalt situasjonen absurd. Nå gjelder det de estetiske fagene, og reaksjonene er mildt sagt dempet. Det er først og fremst kunst- og kulturmiljøene som har uttrykt en slags lettelse over at det endelig er bevist at det står så dårlig til med de estetiske fagene i skolen. Kronikker og artikler har med jevne mellomrom siden rapporten ble offentliggjort gitt uttrykk for at vi er flere som vil endre på situasjonen til kunstfagene i skolen. Men lite har skjedd. Egentlig ingenting. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reagerte på Statistisk sentralbyrås undersøkelse fra 2014 om grunnskolelæreres kompetanse. Der kom det frem at 80 prosent av matematikklærerne i småskolen hadde relevant faglig fordypning, mens kun halvparten av kunst og håndverk-lærerne hadde det. Ministeren understreket at det nå eksisterer et krav om fordypning i matematikk for nye lærere. Kunst og håndverk-faget ble ikke nevnt med et ord. Lærerens private initiativ. Professor Bamford viser frem en skole som ikke legger opp til at eleven får kunnskap om kunst og kultur eller ferdigheter innen kunstfagene. …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.