En beretning om frihet

Filmen evner å løfte seg forbi sin gitte tematikk og stille seg kritisk til konsumentsamfunnets projiserte krav til «mannen». 

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.

Even Jesus Was Bipolar

Yamile CalderónEdward Cunniffe

Norge

En underskog av livsstruttende filmer skyter fart på de mer eller mindre alternative arenaene i hovedstaden. Even Jesus Was Bipolar er en løvetannfilm som utmerker seg, og den har allerede høstet gjetord i flere av Oslos litterære og kunstneriske kretser gjennom visning både på nykommeren Kunstnernes Hus Kino og Oslo Open.

Klaustrofobisk. Hypnotiserende, svartnende tropisk skog lokker innover i skildringen av uunngåelig blindhet. Den klaustrofobiske, dampende vegetasjonen mørkner og gir et varsel om hva som er på vei. Stramme, presise regigrep skiller denne filmen fra andre liknende prosjekter.

Denne kunstneriske dokumentaren om en mann som både blir blind og diagnostiseres som bipolar, vekker interesse. Den er velkomponert og gjennomtenkt, og laget helt utenfor det kjente filmfinansieringssystemet. Har denne typen finansiering fristilt filmskaperne fra slavisk å følge sitt tema? Har det gitt en større åpenhet for å følge opp en utvidet og svært relevant tematikk?

I 2014 får Yamile Calderón en telefon fra Colombia mens foreldrene gjester henne her i Norge. Broren holder ikke bare på å bli blind – fredelige Hernando har begynt å oppføre seg som en riv ruskende gal. Ikke lenge etter bestemmer Calderón seg for å lage film om sin syke bror og inviterer Edward Cunniffe inn i et likestilt regisamarbeid. Kunstnerduoen har samarbeidet om ulike kunstprosjekter helt siden de traff hverandre på Bergens kunstakademi i 2006. Nå setter de seg ned og diskuterer visuell og narrativ strategi for filmprosjektet. Konseptet utløser en liten støtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond – nok til flybilletter fra Norge og noe utstyr. Allerede her har duoen bestemt rammene for filmen: De vil kun følge Hernandos synsvinkel, og holde kronologien.

Sex og sukker. Hovedpersonen er en beskjeden og konfliktsky mann som følger den forventede veien med universitetsutdannelse og kvinnelig kjæreste. Til tross for hell og medvind i livet har han aldri likt sitt eget utseende, tross sine regelmessige ansiktstrekk. Han har derimot avskydd det sterkt.

Arm i arm med blindestokkene løftet føler de seg frem langs den kaotiske bygaten i Colombia.

Hernando går gjennom en transformerende prosess. Han aksepterer tilsynelatende greit sin kommende blindhet og går i kloster for å finne lindring i zenbuddhisme. Noe murrer. Har ikke filmen lovet meg en større eksistensiell reise? Skal Hernando bare sitte der, snilt og stille, og miste synet? Heldigvis ikke. Filmen hopper. Seks måneder er gått, og Hernando kommer tilbake fra klosteroppholdet. Han savner sex og sukker – og det er befriende med en hovedkarakter som tør kjenne etter og handle!

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.