Publisert: 03.12.2018
We Rise. The Earth Guardians Guide to Building a Movement that Restores the Planet
USA
Xiuhtezcatl Martinez har aldri godtatt noe kallenavn: Vi skal få streve med uttalen («sju-teskatl»). I hans nylig utkomne miljøkampskrift presenterer han seg selvbevisst: «Jeg er 17 år gammel, og jeg gjør alt jeg kan for å kjempe for forandring i en verden som er i ferd med å bryte sammen.»
Martinez er en amerikanskfødt rapper og miljøaktivist med meksikansk bakgrunn. Han har aztekiske aner – en kultur som selv 500 år etter Cortés’ kolonisering og like mange års kulturell undertrykkelse, anført av den katolske kirken, har holdt seg levende.
Som niåring tar Xiuhtezcatl over lederrollen i morens miljøbevegelse. 15 år gammel holder
han tale i FN.
Xiuhtezcatl beskriver hvordan han som femåring ble tatt med på nattlige ritualer på toppen av aztekiske pyramider. Men det var i Colorado han vokste opp. I 1992 startet moren hans en miljøbevegelse på Hawaii, som siden ble ledet av Xiuhtezcatls søster. Allerede seks år gammel holdt han sin første tale under et miljømøte i bevegelsen, der han påpekte at problemene var større enn han hadde håpet på da han var fem. Fra å spionere på søsterens ungdomsmøter gikk han snart over til å delta aktivt i organisasjonen, og som niåring tok han over lederrollen. Seks år etter, i en alder av 15, holdt han tale i FN.
Miljø-dekolonialisering
We Rise. The Earth Guardians Guide to Building a Movement that Restores the Planet er dels en selvbiografi, dels en selvhjelpsbok for den som vil bygge en miljøbevegelse – samt en høyst informativ introduksjon til dagens miljøproblemer. Boken er full av eksempler, tall og intervjuer med foregangsfigurer. Aller nærmest Xiuhtezcatl står hans artist-aktivistkolleger, som også bringes inn gjennom intervjuer. Dallas Goldtooth, lederen av 1491 Comedy Group, er én av dem. De to samtaler blant annet om hvordan de kan dekolonialisere miljøbevegelsen.
Under lesningen blir man slått av den samme innsikten som Xiuhtezcatl har ervervet seg: at flertallet av foregangsfigurene og miljøtenkerne, som Bill McKibben og Leonardo DiCaprio, er hvite. De fleste som rammes hardest av miljøproblemene, derimot, er som oftest fargede.
Den naturnære kulturen til urbefolkningene blir beundret av hvite, men også karikert. Humor hjelper mot stereotypier: I et av sine stand-up-show presenterer Dallas Goldtooth sin «White Guilt Donation Guide» og inviterer oss til å le av situasjonen. Dallas understreker at virkeligheten er kompleks, og at urfolkene ikke har alle svarene – nedsunket i sosiale problemer som de dessuten også er.
Oppvåkning
Bølgen av selvmord blant tenåringer i reservatene er også en del av Xiuhtezcatls oppvåkning: Han ser at i miljøbevegelsen går det an å komme ut av depresjon og resignasjon ved å finne en felles kampsak. Paradeeksempelet er protestene mot rørledningen Dakota Access Pipeline, som den hvite befolkningen i byen Bismarck ikke ville vite av, og som i stedet ble planlagt å ledes over sioux-reservatet Standing Rock. Denne kyniske kombinasjonen av kolonialistisk arroganse og miljøfiendtlige prosjekter kan utløste en epokegjørende massebevegelse for klimarettigheter: «Kampen for jorden» ble her langt fra en svevende klisjé, men var en høyst konkret politisk kamp for jorden og drikkevannet til et kuet, men ikke knekt folk. Bevegelsen ble en ny kilde til stolthet og en ny samværsform for urbefolkningsgruppene – til musikk og en positiv identitet for de unge.
Xiuhtezcatl er en av anførerne i «barnas klimasøksmål» mot den amerikanske staten, hjulpet frem av blant andre den nobelprisvinnende samfunnsøkonomen Joseph Stiglitz, som bisto med advokathjelp. En annen gruppe som jobber med klimasøksmål, er norskavdelingen av Earth Guardians. Disse er vel etablert på Facebook og bygger seg opp mot Klimafestivalen §112, som går av stabelen i januar 2019. Denne unge og fredelige miljørevolusjonen fortjener all mulig hjelp og støtte – og gir håp selv til dem som sitter på sidelinjen.
