Alexander Skidan (t.h) er blant de viktigste poetene i Russland i dag, er omtalt i blant annet Vagant og har tidligere lest under Audiaturfestivalen. Han er også en del av kunstnergruppen Chto Delat, som var grunnlagt av blant andre Dmitri Vilensky (t.v). (Foto fra Indre Oslofjord, tatt av Oxana Timofeeva)

En alternativ offentlighet


Kollektivet Chto Delat krysser grensen mellom teater og akademia, mellom aristokrati og proletariat, mellom deg og meg – og viser i praksis at det absurd iscenesatte er virkeligheten for mange russere.

Email: mette.karlsvik@gmail.com
Publisert: 2016-09-15

«Og nederst, sammen med dyr og de døde, er prostituerte, folk som holdes fanget for å jobbe; de er den nye, store underklassen. Under oss i arbeiderklassen,» sier Oxana Timofeeva. Den russiske forskeren og filosofen sitter på et bord i en liten stue i et lite hus på en liten øy i Indre Oslofjord. Foran henne folder Artimo Magun armene over brystkassen og sier med utestemme: «Hvordan kan du si ’oss’ i arbeiderklassen?» Han er rektor ved institutt for politiske studier ved Universitetet i St. Petersburg, og han høres sint ut. «Du er ikke en del av arbeiderklassen», fortsetter han. «Jeg veit hvor du bor. Jeg veit hva du tjener. Du er av det aristokratiet som du kritiserer.»

Timofeeva høres også sint ut: «Nei! Jeg eier ingen. Jeg utveksler min arbeidskraft med penger.»

Temperaturen er høy. Forvirringen mild. Er de fra samme lag eller ikke? Jo da, Timofeeva og Magun og resten av kunstkollektivet Chto Delat har reist til Oslo sammen for et seminar om dialektikk: «Hvordan antagonisme strukturerer transformasjonen. Eller: Hvem er redd for kulturell marxisme?»

«Og hvor er Hegel?» spør Magun. «Jeg kommer til det hvis jeg får fortsette,» sier Timofeeva. «Jeg kan svare deg eller jeg kan holde foredraget mitt?»

Frihet. MOToffentlighet var Gry Ulfsengs svar på Kulturrådets oppfordring om å skape en plattform, scene, festival eller utstilling for unge. Ulfseng fikk tilslag på sitt prosjekt, og skaper alle disse formene for møtepunkter. Og slik ting som denne kongressen hvor «vi» – kunstnere, kunstvitere eller -administratorer fra Norge – møter det russiske kollektivet. Et nøkkeltema er bruken av «de» og «vi» i møte med ungdommer.

Abonnement kr 195/kvartal

«Trenger vi en pause?» spør administrator Ulfseng. Lav summing, på russisk og norsk. Da, njet, ja, nei, kanskje en pause. Hva med å gå en tur, eller ta en stund med koreografi ute på plassen? For mange muligheter, og noe forvirring i gruppen. Folk går litt rundt hverandre før noen tar på seg skoene, jakkene, og tar av seg skoene, jakkene. Tar på seg støvler, regnklær. Vi surrer rundt utenfor, før disse uforutsigbare bevegelsene får et mønster, og gruppen en form. Målet: gressplenen, hvor koreografen ber oss fokusere. «Vær i konstant bevegelse! Velg en person som du alltid ser!» Dette påvirker bevegelsene våre. Gruppen holdes sammen. «Velg en person til, og hold også denne i synsfeltet.» Jeg velger Ulfseng og poeten Alexander Skidan. De går …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?