Elven som byens livsblod

FILIPPINENE: En fotobok viser oss hvordan verden ser ut for mange. En søppelhaug. En hån mot menneskeverdet. Et ødelagt økosystem. Kan fotoets makt bistå oss i ønsket om forandring?
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 09.05.2019
Living Amongst What Is Left Behind
Forfatter: Mario Cruz
FotoEvidence, New York

En rød plastpose, en svart sko, fire kaffekopper i isopor, en bh, en metallboks, en gammel, ødelagt mobil. Fargebilder av enkeltstående objekter kan bli estetiserte kunstneriske uttrykk når de står alene. Men her er det mest svart-hvitt-bilder, med objekter som er satt sammen til et større hele. Et lass avfall, mengder av plast, og ressurser på avveie. Det hele blir kvalmende å se på.

Manilas kaos

Det koloniale Manila på 1800-tallet skal visstnok ha vært et fint sted der Filippinenes hovedstad lå strategisk til. Elven Passig rant stille og vakker på sin 27 kilometers lange ferd fra innsjøen Laguna Lake og ned til sjøen, ved Manila Bay. Historisk sett var dette byens viktigste transportåre. Her ble det badet, og fisken vaket.

Enhver som har vært i Manila, vet at det er ikke mye landlig idyll igjen. Tvert imot. Den grelle, skrikende urbanismen er kitsch, og trafikk-kaoset er skrittet før Dantes inferno.

Fotograf Mario Cruz

Like fullt: Filippinerne er vennlige mennesker. Og det er fortsatt mye flott natur på mange steder i dette øyriket.

Men før jeg kom over denne fotoboken, visste jeg ikke at de sosiale eller de miljømessige problemene som er representert ved elven gjennom Manila, var så store. Pasig River blir symbolet på alt som er galt. Den ble erklært biologisk død i 1990-årene. Dens historie likner historien til mange andre elver i raskt industrialiserte byer verden over. Pasig er en av verdens 20 mest forurensede elver. Hvert år transporteres 63 700 tonn plast via elven ut i havet. Enkelte steder er plastbeltet så stort og tykt at du kan gå tørrskodd fra en side til den andre. På ett av bildene ser vi en ung gutt som ligger og sover på en madrass ute i elven [se bilde over], men madrassen selv ligger bare oppå plasten.

Bokens sjokkerende fotografier er intelligent satt sammen og blir et viktig virkemiddel for å vekke flere.

Bokomslag av plast

NOMAD, og distributøren FotoEvidence, vil gjennom over 70 bilder vise oss virkeligheten slik den er. Studio Degrau har ønsket å skape et verk som kunne ryste oss som observatører, men samtidig inspirere oss til dialog og aksjon.

Denne ekstraordinære boken er et kjærlighetsverk.

Bokomslaget er et resultat av 160 kg plastavfall. Dette ble gjort bevisst for å spare omverdenen for samme antall kg avfall, og samtidig skape unike enkelteksemplarer av hver fotobok – her trykket som unike fysiske minner.

Fotograf Mario Cruz

Bortsett fra sterke bilder av familier som bor oppå hverandre, er det bildene fra selve elven og all plasten som gjør størst inntrykk – som en film fra en dystopisk framtid. Et bilde viser en person som står med et fiskesnøre ut i et åpent stykke vann. Det er til å bli kvalm av. Og midt oppi alt dette er det bilder som utstråler menneskelig varme. Det menneskelige overlever også dette.

Søppel som levebrød

Fotograf Mario Cruz har dokumentert elven Passig og dens mange sideelver og menneskene som bor der. På den måten er boken et varsko om hva som kan skje når både menneskerettigheter og miljø settes til side. Fotoene vant nettopp prisen World Press Photo 2019.

Fotograf Mario Cruz

Plast og annet søppel er også ressurser. De fattige fra bygda mangler arbeid og flokker til byen. Fabrikker spyr ut forurensende avfallsstoffer som ofte går rett ut i elven. Elvebeboernes eget søppel går samme vei. Samtidig skaper søppelet inntekter for elvebeboerne. Bokens tittel har derfor dobbel bunn – både søppel og mennesker er noe som blir etterlatt.

Ifølge Verdensbanken er Filippinene blant verdens raskest voksende økonomier. Men blant kloakken, bakteriene, rottene og denguefeberen lever fattigfolket som rammes av velstandsvekstens negative sider.

Noe på gang

Det er likevel rehabiliteringsprosjekt på gang. Vil du se mer, er det bare å google Pasig River på YouTube. Hvert år hentes tonnevis av plast ut av elven. Folk flyttes til andre bydeler og moderne leiligheter. Det er litt som da Enerhaugen ble sanert like etter krigen i Oslo, til fordel for OBOS-blokker.

Fotograf Mario Cruz

Denne ekstraordinære boken er et kjærlighetsverk. Elven er som byens livsblod. Boken vil elven og økosystemet godt. Den vil fattigfolket godt. Og den vil Manila godt. Det står stor respekt av bokens dedikerte fotograf og forlaget bak. Klisjeen om at et bilde sier mer enn tusen ord, holder mål.

Les også: The Manila Lover – Sleivspark om maktspill i intime relasjoner

Kommentarer