Eliteliberalisme + massenasjonalisme = sant

For statsviter Jean François Bayart er globalisering og utvikling av nasjonal identitet komplementære prosesser.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

L’impasse nationale-libérale. Globalisation et repli identitaire

Jean François Bayart

La Découverte

Frankrike

Alle som har vært interessert i afrikansk politikk en stund, har hørt om Jean François Bayart. Da den franske statsviteren ga ut en engelsk versjon av sin L’État en Afrique (1989) – The State in Africa – i 1993, ble den raskt en klassiker. Alle som studerte noe som handlet om politikk i ett eller annet afrikansk land, leste Bayart, selv om hans empiri i all hovedsak var hentet fra hans doktorgradsavhandling om staten i Kamerun fra 1979. Da var han en 29 år gammel ukjent fransk statsviter; nå er han 67 og kan se tilbake på en lang karriere som forsker, foreleser og fagforfatter. I dag har han fortsatt forskerstillinger både i Rabat, Paris og Genève.

Bayart har arbeidet i flere afrikanske land, men har de siste årene vært mer opptatt av Maghreb (Nord-Afrika vest for Nilen og nord for Sahara), Midtøsten og Europa enn av Afrika sør for Sahara. Han er fortsatt opptatt av staten og dens rolle og identitet under globaliseringens påvirkning.

Illegitim gjeld. I L’impasse nationale-libérale viser Bayart at det ikke bare er den afrikanske staten han kan analysere med sikkerhet (kritikere av ham vil si skråsikkerhet). Med stor selvfølgelighet viser Bayart til mer eller mindre kjente historiske hendelser i Asia, Afrika og Europa for å forklare bakteppene til staters ideologier og identiteter i dag. I bokens første del vier han mye plass til Frankrikes krigføring og intervenering, «dømt til å mislykkes» (perdues d’avances), som han sier, i Afghanistan, Irak, Libya og i Sahel (Mali, Niger, Tsjad). Han forklarer hvorfor fransk utenrikspolitikk de siste 40 årene – minst – har vært sterkt medvirkende til statskrisene så vel som islamistiske opprør og separatistbevegelser. Frankrike påførte landene i Sahel-beltet allerede på 1970- tallet illegitim gjeld til ved å låne diktatoriske statsledere store beløp som befolkningen ble ansvarlige for å tilbakebetale. Når de ikke klarte dette, påtvang Frankrike (og Vesten) utover på 1980-tallet landene å liberalisere økonomiene og kutte offentlige utgifter. Dette førte til at de fattige fikk enda færre muligheter; dårligere helsetilbud og kutt i lønninger og skoletilbud, samtidig som eliten profiterte på privatiseringene ved å investere i infrastruktur og statlige selskaper.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.