Elektra til Molde

Stakkars Elektra. Levde upåaktet og uelsket i morens hus etter at faren ble myrdet. Faren, Agamemnon, hadde dratt til Troja for å finne sin bortførte svigerinne, den skjønne Helena. Tilbake i Mykene ble han myrdet av kona, altså Elektras mor, som hadde funnet en annen. Den grumme mor, Klytaimnestra, forsøkte også å bli kvitt sønnen […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Stakkars Elektra. Levde upåaktet og uelsket i morens hus etter at faren ble myrdet. Faren, Agamemnon, hadde dratt til Troja for å finne sin bortførte svigerinne, den skjønne Helena. Tilbake i Mykene ble han myrdet av kona, altså Elektras mor, som hadde funnet en annen. Den grumme mor, Klytaimnestra, forsøkte også å bli kvitt sønnen Orestes, men han ble reddet av Elektra, hvilket ikke gjorde forholdet mellom mor og barn noe særlig bedre. Her dreier det seg altså om gresk tragedie på sitt beste: intriger og drap, farsbinding og morshat, stoff nok til at flere kunstnere er blitt inspirert, fra Sofokles til Sartre, fra Richard Strauss til Arild Andersen.

Bassisten Arild Andersen har vært en av våre fremste jazzmusikere i snart 40 år. Han fikk Buddyprisen allerede i 1969, 24 år gammel, og innledet en lang fartstid med store internasjonale navn. I år er han «artist in residence» ved jazzfestivalen i Molde. Det betyr at han oppholder seg i byen hele uka og deltar i fire meget forskjellige konsertopplegg.

Tidløs elektronikk

I forbindelse med de olympiske lekene i Aten i fjor hadde Arild Andersen fått i oppdrag å lage musikk til Sofokles’ drama om Elektra, framført på gammelgresk til en høyst moderne musikk med mye elektronisk bearbeidelse. Men den sfæriske stemningen i et elektronisk lydbilde kan også gjøre musikken mer tidløs enn bare «moderne». Jeg kan godt tenke meg at et gresk publikum for 2400 år siden ikke ville følt seg fremmed overfor dette lydbildet med sus av historie og mystikk.

Andersens musikk foreligger på CD med tittelen «Electra» (ECM 1908). Når jeg har nevnt ordet «elektronisk» et par ganger, må jeg ile til og fortelle at det meste på dette albumet er laget av akustiske instrumenter. Vi hører naturligvis Arilds kontrabass, vi hører Arve Henriksens trompet, to perkusjonister (norskitalienske Paolo Vinaccia og franske Patrice Héral), og vi hører Eivind Aarsets gitar, som nok er elektrisk, men inneholder så mange skjønne klanger at det holder for et akustisk tilvendt øre. Dertil opptrer fire greske sangere, med solisten Savina Yannatou som den mest framtredende.

Når vi likevel bruker begrepet «elektronisk», skyldes det en stor del lydbearbeidelsen og ikke minst sjefens «basslooper», der det improviseres fram korte tema som samples, repeteres og blir grunnlag for flere lag av basslinjer – han spiller altså flerstemt med seg selv, improvisert fram der og da. Et godt eksempel på lydbearbeidelse er sporet «Whispers», der Arve Henriksen lager lyder gjennom trompeten, de virker instrumentfremmede, men kan godt være akustiske, og bass og perkusjon er klart og rent akustiske. Men de gir en elektronisk sfære.

Dramatisk musikk

Musikken er teatralsk – i beste forstand. Den skal tydelig være lydbilder rundt et drama. Fem av sporene kalles «Chorus» (I-V). Det er her sangerne kommer inn og kommenterer stykkets gang, en gammel gresk formidlingstradisjon. Andre steder er sangerne mer direkte med som rollefigurer, i «Elektras sang» og «Klytaimnestras inngang». Innledningen og avslutningen er på henholdsvis 11 og 32 sekunder og bærer titlene «Universets fødsel» og «Big Bang». Imellom er det en voldsom handling med dramatisk musikk.

Arild Andersens «Elektra» er åpningskonsert i Moldefestivalen, mandag 18. juli i Bjørnsonhuset. Dagen etter har denne basskunstneren solokonsert i intimsalen Forum; der vil han by på flere flerstemte improvisasjoner av fascinerende karakter. Torsdag flytter han til Kulturhuset der han holder triokonsert med den ungarske gitaristen Ferenc Snetberger og en av perkusjonistene fra «Elektra», Paolo Vinaccia. Oppholdet i Molde avsluttes med triokonsert i Bjørnsonhuset lørdag 23. juli med den tyrkiske fløytisten Kudsi Erguner og den brasilianske perkusjonsvirtuosen Nana Vasconcelos. Det er altså musikere som ikke er snytt rett ut av nesa på amerikansk jazztradisjon, årets «artist in residence» vil presentere.

---
DEL

Legg igjen et svar