Elektra – barnet som ville renses for vondt


ESSAY: Sofokles’ Elektra stiller spørsmålet: hva skjer med et menneske som ikke klarer å formulere for seg selv hvem hevnen hennes er rettet mot og hvorfor? Er det behovet for hevn som driver oss, trangen til å straffe en som har ødelagt for oss? Og hva med unge, religiøse terrorister i dag som ut fra kjærlighet til «herskeren», utfører grusomme ritualer og riter?

Email: karintal@online.no
Publisert: 6. september 2020

En høst mannen min og jeg var på den greske øya Sifnos, hørte jeg en dag en ung dame rope: «Elektra!» Ei lita jente på fem–seks år svarte spinkelt «ja» litt lenger oppe i veien. Hun stod klemt opp mot en bil. Ropet fikk meg til å tenke på den litterære Elektra, at hun er gestaltet så levende av Sofokles i dramaet, at hun kunne ha stått der i en gresk hverdag. Kokken i restauranten der vi spiste het Aristoteles. Han hadde geiter, og kanskje var det en del av hans flokk som stadig krysset veien, som snirklet seg rundt på øya i bratte heng. Fortid og nåtid, myte og hverdag, og tanken på hvordan de levde der, da og nå, …

Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn under om du har abonnement.

Innlogging

Abonnement kr 195 kvartal