Elbil på ny topp

Tirsdag kom tallene som viser at nesten 600 nye elbiler strømmet ut av butikkene i september. Dermed er salget av elektriske biler i Norge tredoblet fra i fjor. For nå kommer også familiebiler med stikk-kontakt. 11,5 prosent av nye personbiler solgt sist måned er hybrider eller elbiler.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Transport. «Skal vi kjøre?»

Det er en grå onsdagsmorgen. Men bilen vi sitter i, er rød. Og elektrisk. Ikke et spor av eksos er å se. En bråkete bensinmotor er ei heller å høre.Ny Tid cover 36 2012

For Ny Tids journalist har blitt sendt ut for å teste Norges mest kjøpte elbil – «løvet». Klar til å skildre kjøreturen sitter den sertifikatløse journalisten i passasjersetet på firehjuldoningen og venter på at den skal starte.

Faksimile: Ny Tid utgave 36 i 5. oktober.

Og så: Uten en lyd, og med en jevn sving, ruller Norges mest solgte elbil plutselig av gårde. Det viser seg at bilen har stått på under hele intervjuet.

– Både sikkerhetsmessig, utseendemessig og plassmessig er dette en bil som er ganske lik bensindrevne biler. Komfortmessig er den kanskje bedre enn andre biler jeg har kjørt.

Det sier Harald B. Hagen, salgskonsulenten som har forbarmet seg over Ny Tids sertifikatløse journalist, slik at også hun skal kjenne hvordan en av den nye generasjonen elbiler faktisk oppfører seg på veien. Og dette skal sies, som den nye «bilanmelder» jeg er blitt: Utenpå er det lite som skiller denne bilen fra andre bensindoninger som Ny Tids journalist tidligere har blitt fraktet rundt i. Kanskje rent bortsett fra at den er spesielt fin der den tar seg ut i sin metallfargede, røde drakt. Men skinnet, eller lakken, bedrar. Den har et solcellepanelet på taket. Og null CO2-utslipp og lydløs bevegelse gjør likevel at bilen skiller seg fra sine bensindrevne kollegaer.

Nå smyger den seg lydløst og jevnt bortover veien, som med ett virker fri for hull og humper. Farten, eller kjørekomforten, er det heller ikke noe å si på. Som et lite romskip på fire hjul frakter den oss gjennom et industriområde på Økern.

Følelsen av å være i et framtidskjøretøy forsterkes ytterligere idet tre blå prikker vises på bilens dashbord når vår sjåfør bremser for en fotgjenger.

– Symbolet forteller at bilen lader når den triller eller bremser. Også under kjøreturen kan altså batteriet lades, forteller Hagen.

Det at kjøretøyet ikke kan frakte oss lenger enn 14-15 mil på varme dager, og 8-12 mil på kalde dager, gjør at også Nissan Leaf ofte vil være «bil nummer to» for familier – blir vi fortalt. Begrenset batterikapasitet og plassmangel har da også gjort at elbiler tradisjonelt har vært en bil «nummer to», også faktisk kalt «konebil», for familier som allerede har en bensindrevet doning.

Denne trenden har ikke snudd fullstendig, men Jan Erik Uthus, markedssjef i Nissan Norge, mener å se en endring i brukergruppen.

– Kjøpergruppen her er betraktelig yngre enn for de andre bilene vi selger. En annen tendens er også at stadig flere velger å selge bilen de allerede har, og bruke dette som sin eneste bil. Det er tydelig at folk er mer miljøbevisste nå enn de var tidligere, sier Jan Erik Uthus i Nissan Norge.

5 prosent markedsandel

Etter at denne elbilen fra Nissan startet salget i Norge i oktober i fjor, har 2000 eksemplarer blitt solgt. Også det generelle elbilsalget fortsetter å stige i Norge: Hele 583 av 11.134 nyregistrerte biler i september var elektriske, en tredobling fra samme måned i fjor. Dermed utgjorde salget av elektriske biler for første gang over 5 prosent av nybilsalget i Norge i løpet av en måned.

Hittil i år er det registrert 3000 nye personbiler med elektrisk motor, hele 1750 flere enn i samme periode i fjor. Dermed har salget har salget av elbiler steget med 143 prosent.

Samtidig gikk det generelle nybilsalget tilbake med 5 prosent i september fra samme måned i fjor.

I tillegg øker også hybridbilene: 4000 nye hybridbiler er registrert solgt så langt i år (6 prosent markedsandel), en økning i forhold til salget på 3000 i samme periode i 2011.

Norge omtales som en av verdens ledende elbil-land. Sammenliknet med nabolandene Sverige, Danmark og Finland, ligger Norge absolutt på toppen når det kommer til årlig salg av elbiler. Det beregnes at det triller omtrent 8000 elbiler rundt på norske veier, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Og brukergruppene blir stadig flere og større. Det norske forsvaret tok i forrige uke i bruk 10 elbiler til administrativ bruk, mens ABC-kjøreskole, som er en av Norges eldste kjøreskoler, nå benytter elbil i kjøreundervisningen. Men er det miljøbevisstheten som driver oss? Nei, ikke først og fremst, mener Norsk Elbilforening.

– Det å kjøre elbil er gunstig økonomisk. Og praktisk og miljømessig. For mange tror jeg det økonomiske aspektet kommer først. Når man ser at det fungerer fint med elbil, er det ingen grunn til å bytte den ut, sier markedsansvarlig i Norsk Elbilforening, Sjur Stampe.

Selv har han kjørt elbil siden 2007, og han sverger til norskproduserte Buddy – som faktisk lages rett ved oss, på Økern. Men han forteller at mye av grunnen til at elbilsalget skyter i været, er tilpasning til kjøperens behov. I Norge er det en rekke økonomiske fordeler ved å kjøre de utslipps- og støyfrie elbilene:

Fritak fra engangs- og merverdiavgift ved kjøp. Gratis parkering. Rimelig «drivstoff», altså strøm. Mulighet til å kjøre i kollektivfeltet. Og lavere pris på forsikring.

Alt dette har fungert som en motivasjon for mange. I juni ble det klart at fordelene ved å kjøre elbil vil videreføres ut neste stortingsperiode, fram til 2017, eller til antallet elbiler på norske veier når 50.000.

– Har holdningen til elbiler endret seg i Norge?

– Bare på den tiden jeg har kjørt elbil, har det blitt mer sosialt akseptert å kjøre elektrisk. Mens man før ble betraktet som en eksentriker i trafikken, blir det stadig mer populært å kjøre elektrisk. Mange velger utifra økonomi. Når bilene blir mer anvendelige, er det også enklere å velge elbil for flere, sier Stampe i Elbilforeningen.

0 til 100 på 3,9

Tiden da elbiler bare var et lite kjøretøy med to seter, som først og fremst passet seg for bykjøring, er forbi. Da årets bilmesse ble avholdt i Paris sist helg, ble den ene elektriske godbiten etter den andre avduket foran siklende bilentusiaster verden over.

Høyest på listen over elektriske overraskelser var kanskje «Mercedes SLS AMG Coupe Electric Drive»: Den utslippfrie, lydløse, 740 hestekrefters maskinen kan akselerere fra en fart på 0 til 100 kilometer i timen på 3,9 sekunder. Selv sertifikatløse journalister skjønner at det er raskt. Den tyske Mercedes-bilen med måkevingdører skal slik konkurrere med den California-produserte Tesla Roadster, som de siste årene har blitt et yndet statussymbol for unge, rike menn.

– Elbilen har kommet for å bli. Norge er verdensledende når det kommer til salg og bruk av elbiler. Grunnen til at mange velger elbil, tror jeg ene og alene skyldes alle fordelene som kommer med det å ha en elbil. Den forurenser ikke, støyer ikke og er billig i drift. Det er rett og slett få ulemper med å kjøre en elbil, sier Stampe.

De store industrinasjonene og de store bilprodusentene har begynt å gripe tak i produksjonen av elektriske kjøretøy. Både Mitsubishi, Citroën, Nissan, Renault og Peugeot satser på å produsere elektriske biler de neste årene. I Norge er familiebilen Nissan Leaf en bestselger. Nissan Leaf ble produsert i Japan i 2010 og kom i salg i Norge i oktober 2011. Jan Erik Uthus i Nissan Norge forteller at Leaf-eierne er yngre og tydelig mer miljøbevisste enn de har vært tidligere.

– Vi har en klar målsetning om at det skal bli et større antall Nissan Leaf. Volumet øker, og det planlegges også nye modeller framover, forteller Uthus.

Dropper sertifikatet

Regjeringens klimamelding ble lagt fram i april. Det står:

«Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50.000. Andre virkemidler for å fremme nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fergeavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må lokale myndigheters synspunkter veie tungt.»

Og Bellona er positive:

– Dette fører forhåpentlig vis til at flere ønsker å bytte ut sin bensin eller dieseldrevne bil med elektrisk, sier Martin Hviid Nielsen, som er rådgiver i Bellona.

– Elbiler er en stor og viktig løsning i framtidens utslippsreduksjon, og de er kommet for å bli. Dersom vi skal klare å kutte 85 prosent av utslippene mellom nå og 2050, vil omlegging til nullutslippskjøretøyer som elbiler, framfor fossilt brennstoff, være avgjørende. En elbil har ingen utslipp av klimagasser, NOx eller partikler fra forbrenningsprosessen. Å kjøre elbil er bra både for det lokale byluftmiljøet, og for utslipp globalt. Elbilen har helt klart kommet for å bli, sier rådgiver Hviid Nielsen, til Ny Tid.

Ifølge en ny rapport fra amerikanske Worldwatch Institute vil det innen utgangen av 2012 rulle en milliard biler på verdens veier. Flere land, deriblant USA og Danmark, bruker skatteletter, gratis parkering, og offentlige ladestasjoner som lokkemiddel for at folk skal velge elektrisk.

– For hvert år er det flere og flere som kjører bil. Folk transporterer seg selv stadig mer og lenger. Men det finnes flere måter man kan gjøre dette på. Det viktigste er at transporten som skjer bør skje med transportmidler som ikke skader miljøet, sier Nielsen.

– Men produksjonen av elbiler er ikke mindre belastende for miljøet enn produksjonen av bensindrevne biler?

– Alle leddene i produksjonen av elbiler er like miljøskadelige som produksjonen av alminnelige biler. Men her handler det om avfallshåndtering. Man må sørge for at avfallet håndteres riktig når bilen og batteriet ikke skal brukes lenger, sier Nielsen.

Ifølge tall hentet fra Statens Vegvesen, er det færre unge sjåfører i byene. Omtrent 45 prosent av menn velger nå å ta sertifikat når de blir 18 år. Hos kvinner på samme alder har andelen som har førerkort falt fra 50 prosent i 1990 til 38 prosent i 2011. Nielsen mener hovedgrunnen til sertifikatnedgangen er utsatt behov for bilbruk.

– Vi er nok ikke på vei mot et bilfritt samfunn. Mange har et stort behov for den personlige fleksibiliteten og transportmulighetene som en bil gir. Det stemmer at mange unge venter med å ta lappen, men dette har nok en sammenheng med at folk bor mer og mer urbant. Det er ingen garanti for at disse ikke tar lappen når situasjonen endrer seg, sier Nielsen.

Og da er vi tilbake til Ny Tid-journalisten, som etter en tur rundt Økern i et elbil-passasjersete ikke lenger vil utelukke å ta lappen. Men spørsmålet er vel ennå om det er verdt lappene. ■

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 36 05.10.2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL