Skrevet sammen med Steinar Winther Christensen, styreleder, Gro Nylander og Finn Bjørnar Lund, styremedlemmer i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA)
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ca. 850 000 personer som er 67 år eller eldre i landet vårt, og ytterligere 1 140 000 som er mellom 50 og 66. Vi som skriver dette, er alle et eller annet sted innen disse aldersspennene. Det blir med andre ord flere og flere eldre. Noen ser på dette med bekymring, men vi tenker heller at vår erfaring og ettertenksomhet kan være med på å flytte norsk klima- og miljøpolitikk i nødvendig retning.
Etter at vi har fulgt Miljødirektoratets presselanseringen av FNs klimapanels 6. hovedrapport IPCC den 9. august, er det en hovedkonklusjon som presser seg frem, slik vi ser det: Stortingsvalgene i 2021 og 2025 må bli klimavalg.
Vitenskapen taler sitt tydelige språk: Det er de menneskeskapte klimaendringene som nå fører verden til et sted vi ikke vil være. Det har vi som har levd en stund, et stort medansvar for. Det kommer dager da økt frekvens og styrke i ekstremvær, tap av matjord og avlinger og mulige ressurskrangler vil skape så stort press mot samfunnsveven at folk flest vil føle verden som et usikkert sted. Og det vil først og fremst ramme våre barnebarn. Der vil koronapandemien fortone seg som en mild belastning i forhold.
Åtte miljøtiltak
Vi oppfordrer derfor i denne kronikken særlig alle over 50 til å reflektere over følgende:
Vi trenger en politikk og samfunnsutvikling med et forbruk som ikke overstiger jordens tålegrense. Ubegrenset forbruksvekst på en planet med begrensede ressurser er ikke mulig. Den rike del av verden må redusere forbruket vesentlig.
Norske utslipp må kuttes i tråd med Parisavtalens målsettinger som et minimum. Kvotekjøp er å sy puter under armene på nordmenn og vil forsinke nødvendig omstilling innenlands. Karbonopptak i skog og jord må økes, og karbonet som er lagret i myr, må få ligge. Bruk av plantebasert biodrivstoff som kan øke klimagassutslippene, må stoppes.
Reduserte tilbud av fossile brennstoff. Utfasing av olje- og gassproduksjon i Norge må starte raskest mulig. All ny leting etter olje og gass må stanses, det vil si ingen flere konsesjoner til leting. Leterefusjonsordningen må avvikles umiddelbart.
Redusert etterspørsel og forbruk av fossile brennstoff. Høyere avgifter må målrettes for å redusere utslipp. For eksempel ved at det innføres en karbonavgift som på en sosialt rettferdig måte belønner klimavennlig, og belaster klimaskadelig, atferd.
En grønn transformasjon av samfunnet. Det må satses på bærekraftige, fornybare løsninger innen alle sektorer. En konkret plan for rettferdig omstilling må komme på plass snarest, slik at nye klimajobber blir opprettet minst like raskt som arbeidsplasser tapes ved avvikling av fossilindustrien. Planlegging av nye motorveier eller rullebaner stanses og avløses av en storsatsing på lavutslipps transportløsninger, høyhastighetstog og elektriske ferger, i tillegg til kollektiv transport og sykkel.
Økonomisk omstilling. Det må investeres atskillig mer for å bygge løsninger basert på fornybar energi til erstatning for fossil energi. Investeringer i fossile brennstoff og annen klimaskadelig virksomhet utfases og omdirigeres til investeringer for bærekraftig omstilling. Deler av Statens pensjonsfond utland brukes som et klimapolitisk virkemiddel for bærekraftig omstilling globalt og i Norge. En ekstra prosent av nasjonalbudsjettet avsettes til klimatiltak i utviklingsland – og Norges bidrag til FNs klimafond økes betraktelig.
En livsstil som medfører reduserte utslipp. Eksemplets makt er viktig, og etisk ansvar kan påpekes uten at man moraliserer. Politikernes ansvar er å stimulere til miljøvennlig atferd ved å sørge for at forbrukerne får bedre muligheter enn i dag til å velge miljøvennlige alternativ.
Staten må sikre at folket blir en del av løsningen, slik det fremgår av Parisavtalens artikkel 12: «Partene skal samarbeide om å treffe hensiktsmessige tiltak for å bedre utdannelse, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse og allmenn tilgang til informasjon på området klimaendringer, idet de anerkjenner hvor viktige disse forholdene er for å styrke virkemidlene som brukes i henhold til denne avtalen». Dette må blant annet bety at økonomisk støtte til grasrotarbeid økes.
Menneskerettighets-domstolen
Vi har en solid grunnlov. Den har en egen miljøparagraf, 112, som er en klar marsjordre til oss i 2021: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.» Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), og andre norske organisasjoner, har derfor klaget Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på bakgrunn av våre stadige nye letelisenser i nord.
Initiativet til BKA ble tatt så langt tilbake som i 2006, da bibliotekar Halfdan Wiik fikk med seg Framtiden i våre hender og støttespillere som Kåre Willoch, Erik Dammann, Reiulf Steen, Ebba Haslund, Rakel Surlien, Hermod Skånland og Per Kleppe. De forsto allerede da at vi sto ved overgangen til en ny tid som krever andre valg. Det er dette mange av dagens ungdommer har forstått. Vi i BKA ønsker nå å alliere oss med de unge for en ny og bedre fremtid.
Det haster!
