Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Ekstremvær, tap av matjord, avlinger og mulige ressurskrangler

Andrew P. Kroglund
Andrew P. Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent. Dessuten generalsekretær i BKA (Besteforeldrenes klimaaksjon).
KRONIKK / Stortingsvalget må bli et klimavalg. Hva med å avsette én ekstra prosent av nasjonalbudsjettet til klimatiltak i utviklingsland?

Skrevet sammen med Steinar Winther Christensen, styreleder, Gro Nylander og Finn Bjørnar Lund, styremedlemmer i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA)

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ca. 850 000 personer som er 67 år eller eldre i landet vårt, og ytterligere 1 140 000 som er mellom 50 og 66. Vi som skriver dette, er alle et eller annet sted innen disse aldersspennene. Det blir med andre ord flere og flere eldre. Noen ser på dette med bekymring, men vi tenker heller at vår erfaring og ettertenksomhet kan være med på å flytte norsk klima- og miljøpolitikk i nødvendig retning.

Etter at vi har fulgt Miljødirektoratets presselanseringen av FNs klimapanels 6. hovedrapport IPCC den 9. august, er det en hovedkonklusjon som presser seg frem, slik vi ser det: Stortingsvalgene i 2021 og 2025 må bli klimavalg.

Vitenskapen taler sitt tydelige språk: Det er de menneskeskapte klimaendringene som nå fører verden til et sted vi ikke vil være. Det har vi som har levd en stund, et stort medansvar for. Det kommer dager da økt frekvens og styrke i ekstremvær, tap av matjord og avlinger og mulige ressurskrangler vil skape så stort press mot samfunnsveven at folk flest vil føle verden som et usikkert sted. Og det vil først og fremst ramme våre barnebarn. Der vil  koronapandemien fortone seg som en mild belastning i forhold.

Åtte miljøtiltak

Vi oppfordrer derfor i denne kronikken særlig alle over 50 til å reflektere over følgende:

Vi trenger en politikk og samfunnsutvikling med et forbruk som ikke overstiger jordens tålegrense. Ubegrenset forbruksvekst på en planet med begrensede ressurser er ikke mulig. Den rike del av verden må redusere forbruket vesentlig.

Norske utslipp må kuttes i tråd med Parisavtalens målsettinger som et minimum. Kvotekjøp er å sy puter under armene på nordmenn og vil forsinke nødvendig omstilling innenlands. Karbonopptak i skog og jord må økes, og karbonet som er lagret i myr, må få liggeBruk av plantebasert biodrivstoff som kan øke klimagassutslippene, må stoppes.

Reduserte tilbud av fossile brennstoff. Utfasing av olje- og gassproduksjon i Norge må starte raskest mulig. All ny leting etter olje og gass må stanses, det vil si ingen flere konsesjoner til leting. Leterefusjonsordningen må avvikles umiddelbart.

Redusert etterspørsel og forbruk av fossile brennstoff. Høyere avgifter må målrettes for å redusere utslipp. For eksempel ved at det innføres en karbonavgift som på en sosialt rettferdig måte belønner klimavennlig, og belaster klimaskadelig, atferd.

En grønn transformasjon av samfunnet. Det må satses på bærekraftige, fornybare løsninger innen alle sektorer. En konkret plan for rettferdig omstilling må komme på plass snarest, slik at nye klimajobber blir opprettet minst like raskt som arbeidsplasser tapes ved avvikling av fossilindustrien. Planlegging av nye motorveier eller rullebaner stanses og avløses av en storsatsing på lavutslipps transportløsninger, høyhastighetstog og elektriske ferger, i tillegg til kollektiv transport og sykkel.

Økonomisk omstillingDet må investeres atskillig mer for å bygge løsninger basert på fornybar energi til erstatning for fossil energi. Investeringer i fossile brennstoff og annen klimaskadelig virksomhet utfases og omdirigeres til investeringer for bærekraftig omstilling. Deler av Statens pensjonsfond utland brukes som et klimapolitisk virkemiddel for bærekraftig omstilling globalt og i NorgeEn ekstra prosent av nasjonalbudsjettet avsettes til klimatiltak i utviklingsland – og Norges bidrag til FNs klimafond økes betraktelig.

En livsstil som medfører reduserte utslipp. Eksemplets makt er viktig, og etisk ansvar kan påpekes uten at man moraliserer. Politikernes ansvar er å stimulere til miljøvennlig atferd ved å sørge for at forbrukerne får bedre muligheter enn i dag til å velge miljøvennlige alternativ.

Staten må sikre at folket blir en del av løsningen, slik det fremgår av Parisavtalens artikkel 12: «Partene skal samarbeide om å treffe hensiktsmessige tiltak for å bedre utdannelse, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse og allmenn tilgang til informasjon på området klimaendringer, idet de anerkjenner hvor viktige disse forholdene er for å styrke virkemidlene som brukes i henhold til denne avtalen». Dette må blant annet bety at økonomisk støtte til grasrotarbeid økes.

Menneskerettighets-domstolen

Vi har en solid grunnlov. Den har en egen miljøparagraf, 112, som er en klar marsjordre til oss i 2021: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.» Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), og andre norske organisasjoner, har derfor klaget Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på bakgrunn av våre stadige nye letelisenser i nord.

Initiativet til BKA ble tatt så langt tilbake som i 2006, da bibliotekar Halfdan Wiik fikk med seg Framtiden i våre hender og støttespillere som Kåre Willoch, Erik Dammann, Reiulf Steen, Ebba Haslund, Rakel Surlien, Hermod Skånland og Per Kleppe. De forsto allerede da at vi sto ved overgangen til en ny tid som krever andre valg. Det er dette mange av dagens ungdommer har forstått. Vi i BKA ønsker nå å alliere oss med de unge for en ny og bedre fremtid.

Det haster!

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Alle forsøger at skabe intens nærhed, men formår aldrig at zoome ud

ESSAY: Den nuværende krisekapitalismes kulturelle udtryk er ’umiddelbarhed’. Kodeordene er fart og tilgængelighed. Men samtidens umiddelbarhedskunst er den paradoksale omvending af avantgardernes privilegering av kunstneren som kreativt individ og frisættelsen af beskueren. Og er dagens nye ’opstandsanarkisme’ et udtryk for en afvisning af denne logistiske senkapitalismen?

Men det internasjonale samfunnet reagerer ikke

ISRAEL/PALESTINA: Francesca Albanese forklarer at Israel ikke kan påberope seg retten til selvforsvar som svar på angrep fra grupper som utgår fra det okkuperte området. Det betyr ikke at landet ikke har rett til å beskytte sine borgere og svare på Hamas' forbrytelser – men ikke med krig.

Watergate med norsk avløp

Sist mandag vedtok Stortinget at Norges plass fortsatt skal være en fremskutt base i NATOs kommandosystem. SV fikk følge av to representanter fra et annet parti og stemte imot. Store deler av debatten var en sammenhengende kanonade mot Valgforbundet som aldri erkjenner at Norge skal være våpendrager for de store «vestlige demokratier».

Våre hemmelige tjenester — og litt om Norges vei til NATO

Av Svein Blindheim (1974) Orientering nr. 18 brakte et intervju med Vilhelm Evang som er skjevt og mangelfullt fordi leseren vil oppfatte det som om...

En detektivrejse rundt i fortidens fotostudier

FOTOGRAFI: Kulturforsker Özge Baykan Calafato har indsamlet et fascinerende fotoarkiv ved at trawle rundt på Istanbuls markeder for antikviteter og rariteter. Med et udvalg af disse fotografier analyserer hun relationen mellem befolkning og statsideologi under 1920ernes og 1930ernes etablering af den sekulære republik Tyrkiet.

’Det amerikanske århundrede’

USA: Den amerikanske mission ser på det interessante spændingsfelt mellem patriotisme og liberalisme, mellem inklusion og eksklusion, og internationalt mellem hvad der ses som venner og fjender af friheden. En analyse af, hvordan politiske myter dannede grundlaget for en forståelse af USA’s nationale identitet og ageren i internationale konflikter, og om ’det amerikanske århundrede’, som efter alt at dømme er ved at tone ud i disse år.

Når krigshistorien skrives med amerikanske briller

HISTORIE: Å lese denne boken er til tider nesten som å se en av de Hollywood-krigsfilmene som var så populære for noen år siden.

Et helt liv for andre

FOTOBOK: Fotograf Manoocher Deghati er alltid på de fattigstes side, de amputerte, de foreldreløse, eller flyktningene som står i kø for å få vann.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.