Ekstremistisk selvportrett

Hvordan forlater man samfunn som forventer livslangt troskap og svarer utbrytere med brutale represalier? Karen Winther skildrer i Exit den ofte farlige frigjøringskampen.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.

Exit

Karen Winther

Norge

Høyreekstreme miljøer er på full fremmarsj i vår kultursfære – fra Sverige til Hellas og USA. Samtidig kaprer IS og beslektede organisasjoner stadig flere – som alle er villige til å ofre det meste for sin sak. Hva skjer når man har fått nok – når man innser at man har begått en skjebnesvanger feil?

Selveksponering og tilgang

Regissør Karen Winther selv var i Oslos Blitz-miljø, før hun gikk over til voldelig nynazisme. Sin tid i disse miljøene har hun skildret i sin prisbelønte dokumentar The Betrayal (2011). Bakgrunnen hun deler med andre tidligere ekstremister hun møter i Exit – fra Danmark, Tyskland, USA og Frankrike – åpner for gjenkjennelse og erkjennelse. Synsvinkelen er befriende avmystifiserende og unngår moralisering: «Det høyreekstreme miljøet var ikke som jeg hadde forventet. Vi brukte mye tid på å vente og høre på dårlig musikk – Vikingrock. Alle var paranoide for mulige polititystere og Mossad-agenter.» Regissøren står åpenhjertig frem i sin egen film. Tematikken fra The Betrayal er ført videre – fra sitt fokus på dragningen mot ekstremistmiljøene, vektlegger hun i Exit hva som utløste behovet for å bryte med dem. Valget om igjen å bruke seg selv i filmen kan ikke ha vært lett: Hun vet godt at eksponeringen har sin pris.

Represalier

En av scenene som beveger meg mest, er lavmælt og filmet bakfra i en bil. Karen betror seg om et overfall til danske Søren, en tidligere militant antifascist (filmen tar ikke bare for seg de vante høyreekstremistmiljøene). Omtanken mellom de tidligere voldelige motpolene vises i en hånd som rører lett ved en arm, i tonefallet som etter hvert blir mer intimt. Karen deler fra en hendelse da hun ble gjenkjent og stygt angrepetpå vei hjem. Hun brister i gråt. Rett etterpå går det opp for dem begge at de sannsynligvis ville ha skadet hverandre alvorlig hvis de hadde møttes den gang de var ekstremister.

Medmenneskelighet og anger

Scenen er representativ for tilstedeværelsen og nærheten Exit evner å formidle. Filmen skildrer nært et knippe tidligere ekstremister og det som ble deres vendepunkter. Den byr på uventede menneskelige møter på tvers av grupperinger og fordommer. Flere av deltakerne i filmen er nå aktive i opplysningsarbeid på skoler eller i hjelpetelefoner. Samtidig fremmes innsikt om at utøvd hatkriminalitet ikke kan gjøres ugjort eller nødvendigvis tilgis. 

Filmen skildrer nært et knippe tidligere ekstremister og det som ble deres vendepunkter.

Hos amerikanske Angela fornemmer jeg den desperate jakten på tilhørighet som flere av filmens medvirkende søkte i de ekstreme miljøene, men først fant blant andre som har tatt den smertefulle veien ut. Angela forteller om kulehull i ytterdøren og trusler fra andre skinheads da hun ville bryte med gruppen – de sa blant annet at de visste hvor lillebroren hennes bodde. Derfor turte hun ikke annet enn å involvere seg enda mer i bevegelsen, og endte i fengsel for en hatforbrytelse. Et avisoppslag om henne mens hun satt inne, ble gjemt av en farget kvinne for å beskytte Angela mot medfangenes vrede. At en hun i utgangspunktet klassifiserte som fiende var den som beskyttet henne, endret henne.

Triggerpunkter

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.