Eksporterer petroleumsforvaltning

Bistand kombinert med norsk næringsliv kan være en vinn-vinn situasjon, ifølge myndighetene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet la i forrige uke frem en plan for støtte utviklingsland som kontrollerer olje- og gassressurser. Statssekretær Leiv Lunde hos bistandsministeren påpeker de gode resultatene av Norges egen utvikling av petroleumssektoren. Ekvatorial Guinea og Liberia er bare to eksempler på land som lider under «naturressursenes forbannelse».

– Kan Ekvatorial Guinea eller Liberia være mulige bistandsland i denne sammenheng?

– Jeg vil ikke utelukke noen land, men vi må vurdere de muligheter og forutsetninger vi har for samarbeid med det enkelte lands myndigheter. Vi har jo allerede et visst samarbeid med Liberia på det humanitære området, og et utvidet samarbeid kan være aktuelt dersom myndighetene vil følge opp blant annet Verdensbankens retningslinjer for åpenhet i økonomien og korrupsjonsbekjempelse. Ekvatorial Guinea har jo allerede vært en oljeøkonomi noen år, men vi har svært liten kontakt med myndighetene og få muligheter til å yte noen bistand til landet. Landet har et styresett som langt i fra oppfyller de forventningene vi har til samarbeidsland, men dersom landets myndigheter vil samarbeide med internasjonale aktører som Verdensbanken og Pengefondet, kan det være aktuelt å støtte for eksempel seminarer om god oljeforvaltning i regi av disse institusjonene, sier Lunde.

– Hva betyr god forvaltning i forhold til skattesats; satsen i Norge ligger langt høyere enn i veldig mange utviklingsland?

– Først og fremst må vi formidle de erfaringer vi har gjort i Norge, uten nødvendigvis å ta til orde for at man kopierer den norske politikken til detalj. Ingen giverland kan heller mene noe spesifikt om hvilken skattesats det enkelte land skal pålegge eget næringsliv, men selvfølgelig skal vi ha en formening om skattesatsen. En underliggende motivasjon for oss er et ønske om at oljeinntektene skal komme befolkningen til gode. Men det er ingen selvfølgelighet at skattesatsen skal være den samme i alle land. Her har vi nok mye å lære fra oss, vi klarte balansen mellom å bygge opp oljesektoren med hjelp fra utenlandske selskaper, samtidig som vi hadde hånden på rattet. Men det er klart at vi samtidig stod på et annet nivå i utviklingen enn mange av de landene vi nå snakker om, understreker Lunde.

– Det er nærliggende å hevde at det neppe er tilfeldig at bistand i dette tilfellet sammenfaller med norske oljeselskapers satsing i utlandet. Kommentar?

– Det er naturlig at vi fokuserer på land der oljen spiller eller kan spille en viktig rolle i landenes økonomi, og dette har ikke noe med norske selskap å gjøre. Det er i så fall et tilfeldig sammenfall. Dette handler ikke om eksport av norsk oljeindustri, samtidig som vi ser at dette kan være en vinn-vinn situasjon. Det er klart at norske selskaper, når de overholder de retningslinjene og de forventningene vi stiller, kan gå inn i samarbeid med oss, for blant annet å skape økt sysselsetting i de enkelte land og økt innslag av lokalt ansatte. Men vi skal ikke subsidiere norske selskaper i en utilbørlig konkurranse med andre selskaper, avslutter Lunde.

---
DEL

Legg igjen et svar