Eksplosiv nabokrangel

Nord-Korea er navet konfliktene i Nordøst-Asia dreier seg rundt. Det kan ende i atomopprustning.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[asia] Den koreanskfødte politiagenten Masayuki Sakamoto jobber for å uskadeliggjøre opprørsgruppa Hureisenjin, som i 2009 kjemper for at Korea skal frigjøre seg fra japansk herredømme.

Underveis i den blodige kampen snubler Sakamoto over et gigantisk komplott: Japanerne har sendt en agent tilbake i tiden, til 1909. Der forhindrer den tidsreisende agenten at den koreanske nasjonalisten An Jung-geun myrder den japanske politikeren Hirobumi Ito.

Dette endrer historiens videre gang. Japan vinner andre verdenskrig i allianse med USA, mens Korea forblir under japansk styre.

Koreanske hevnfantasier

Dette er handlingen i storfilmen 2009 Lost Memories, en nasjonalistisk science fiction-thriller, som ble kalt den største actionfilmen i sørkoreansk historie da den hadde premiere i 2002.

Storfilmen er bare ett av flere eksempler på antijapanske og antiamerikanske holdninger som blomstrer i Sør-Korea. Slike holdninger vanskeliggjør de tre statenes forhandlinger med Nord-Korea, Kina og Russland for å løse atomtrusselen fra Nord-Koreas enehersker Kim Jong-il.

I Nord-Korea er Japan og USA selvfølgelige fiender og potensielle mål for atomraketter, men også i Sør-Korea er det mange som drømmer om at en koreansk gjenforening kan sette erkefienden Japan ettertrykkelig på plass både økonomisk, politisk og militært. I 1994-romanen The Rose of Sharon Has Blossomed skildrer forfatter Kim Chin-myung hvordan Sør-Korea går til atomangrep på Japan. Boka har solgt over 4,5 millioner eksemplarer.

Koreanerne kaller gjerne sin halvøy for en reke omringet av hvaler, og Korea kan se tilbake på fem langvarige okkupasjoner og rundt 900 invasjoner gjennom historien. «Hvalene» Kina, Russland og Japan har kjempet om dominansen i området i århundrer, og etter at tsar Nikolai II tapte for Japan i 1905 ble Korea okkupert av japanerne – som gjorde sitt beste for å stryke nasjonen av kartet. Befolkningen ble tvunget til å ta japanske navn, mens japanerne innførte shinto-religionen og ny historieundervisning, undertrykket det koreanske språket og tvang koreanere inn i den japanske hæren. Det måtte en verdenskrig til for at Japan skulle miste grepet i Korea, så det er ikke så rart at actionfilmer som 2009 Lost Memories skaper sterke følelser, frykt og sinne i Sør-Korea.

For selv om det var Japan som tapte krigen, var det Korea som betalte den høyeste prisen etter at USA tillot Sovjetunionen å invadere den nordlige delen av halvøya 8. august 1945. To dager senere trakk to amerikanske offiserer en rett linje gjennom et kart fra magasinet National Geographic. Grensen for de «midlertidige» okkupasjonssonene signaliserte overfor Moskva at USA godtok tsarens gamle krav på den nordlige halvøya.

Delingen av Korea var langt på vei en tilfeldighet, langt mindre naturlig enn en mulig deling av Japan, men avgjørelsen førte til Korea-

krigen og en brutal splittelse av det koreanske folk.

Japaneres atomlengsel

Japanske ledere har siden ikke vært særlig ivrige etter å beklage verken krigsforbrytelser og okkupasjon, og ingen politiker har vært i nærheten av Willy Brandts handling i Warszawa i 1970, da han knelte ved minnesmerket for nazismens ofre. 15. august hisset Japan igjen på seg nabolandene da statsminister Junichiro Koizumi besøkte det omstridte Yasukuni-krigsminnesmerket på årsdagen for landets kapitulasjon i 1945. Japans ambassadører i både Kina og Sør-Korea ble kalt inn på teppet, fordi nabolandene mener minnesmerket hedrer Japans krigsinnsats.

Nabokjærligheten er ikke spesielt hjertelig fra japansk side heller. Når Kim Jong-il nå skryter av sine atomvåpen, sender opp prøveraketter og ikke legger skjul på at Japan er i skuddlinjen, er han med på å styre opinionen i Japan vekk fra den pasifistiske linja landet har vært tvunget til å holde siden nederlaget i andre verdenskrig.

Japan kan allerede vise til verdens fjerde største militærbudsjett, men nå krever sterke krefter at landet også skaffer seg sine egne atomvåpen for å forsvare seg mot den nordkoreanske trusselen. Begynner Japan å ruste opp, kan atomvåpnene spre seg raskt i Asia. Tidligere CIA-sjef George Tenet har lansert en ny dominoteori, for å forklare atomspredningen som kan følge fra Japan til Iran dersom verdenssamfunnet ikke klarer å avvæpne Nord-Korea – det hittil eneste landet som har trukket seg fra ikkespredningsavtalen fra 1970.

I Japan sprer atomlengselen seg i takt med økende sinne mot Nord-Koreas provokasjoner, økt frustrasjon over Sør-Koreas manglende vilje til å ta av silkehanskene i konflikten og japanske politikeres forsiktige oppførsel.

Striden toppet seg etter at Kim Jong-il i 2002 innrømmet at tolv japanere ble bortført av Nord-Korea mellom 1977 og 1983. Bortføringene var trolig ledd i planer om å lære opp spioner i japansk språk og kultur. De bortførtes slektninger har i lang tid kritisert hjerteløsheten til Kim Jong-il og ineffektiviteten og feigheten til Japans statsminister Junichiro Koizumi.

Han kritiseres for å være så ivrig etter å forhandle med Kim Jong-il at han glemmer sine motkrav hjemme i Tokyo. I 2002 ble han den første japanske statslederen som møtte Nord-Koreas enehersker. Han slukte da Nord-Koreas forklaringer rått, og godtok blant annet at to bortførte japanere i 20-årene hadde dødd på grunn av hjerteproblemer. Kritikerne mente Koizumi ble redusert til en stakkarslig gisselforhandler, som takket for hjelpen da Nord-Korea slapp fri fem kidnappede, samt fem barn av kidnappede, i bytte mot økonomisk nødhjelp, mat og andre varer.

Kina kommer snikende

Forfatteren og politikeren Shintaro Ishihara mener at Japan isteden burde ha sendt styrker til Nord-Korea for å befri alle kidnappings-

ofrene. Nå er ikke Japans væpnede styrker i stand til å gjennomføre en omfattende militæraksjon mot Pyongyang, og denne japanske ineffektiviteten kan få dramatiske militære konsekvenser. I kjølvannet av kidnappingene har det oppstått en bred folkebevegelse som krever at Japan hiver pasifismen på sjøen, ruster opp og til syvende og sist skaffer seg atomvåpen.

Dersom Japan viser svakhet, kommer også de andre naboene snikende for å utnytte situasjonen. Selvtilliten i Sør-Korea øker kraftig i takt med landets økonomiske eventyr, og Kina har gjenopptatt krangelen med Japan om Senkaku-øyene nordøst for Taiwan, samtidig som den kinesiske marinen gjentatte ganger har krenket japanske havområder. Derfor drømmer flere japanere nå om å kunne takle sine aggressive fiender på egen hånd, uten hjelp fra USA. Etter Nord-Koreas prøveoppskytninger uttalte den ledende regjeringstalsmannen Shinzo Abe seg om muligheten for å angripe Nord-Korea i selvforsvarets navn – på linje med argumentene USA, Israel og Etiopia har brukt for å forsvare sine angrep på Irak, Libanon og Somalia.

På papiret er spørsmålet om Nord-Koreas atomvåpen grei skuring. Dersom nabolandene går sammen om økonomiske sanksjoner og politisk press, bør det ikke ta lang tid før Kim Jong-ils regime vakler. Problemet er at forhandlingene vanskeliggjøres av det ekstremt dårlige naboskapet i regionen. For Kina er Nord-Korea en velkommen buffer mot markedskapitalismen i Sør-Korea og et strålende irritasjonsmoment overfor USA og Japan. Sør-Korea på sin side holder hardt på «solskinnspolitikken» overfor den gamle erkefienden i nord. Håpet om en mulig gjenforening og politisk tøvær er sterkere enn ønsket om å tvinge Kim Jong-il i kne.

I 2009 Lost Memories innser Masayuki Sakamoto til slutt at han er koreaner, og han reiser tilbake i tiden for å forhindre de japanske agentenes klussing med historien. Dessverre er det ikke tidsmaskiner, men atomvåpen det tørstes etter i Nordøst-Asia om dagen – og det kan fort skape flere problemer enn løsninger.

---
DEL

Legg igjen et svar