Ekskluderes fra inkludering

Regjeringen har oppnevnt et nytt Inkluderingsutvalg. Men innvandrerorganisasjonene føler seg ekskludert.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utvalg. Nok et offentlig utvalg skal løse utfordringer knyttet det flerkulturelle Norge. Nylig oppnevnte regjeringen et nytt Inkluderingsutvalg, som skal ha rådgivende funksjon for likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Utvalget har 16 medlemmer i tillegg til lederen, Osmund Kaldheim, den tidligere direktøren for Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kaldheim er i dag rådmann i Drammen kommune. Mandag 31. mai hadde Inkluderingsutvalget sitt første utvalgsmøte.

«Jeg vil ha en bred debatt rundt inkluderingspolitikken. Diskusjonene skal føres i hele landet og jeg vil at ulike stemmer og synspunkter skal komme fram. Jeg vil vite hva som opptar folk, hvilke erfaringer og ideer de har», uttalte Lysbakken i forbindelse med lanseringen av utvalget 30. april.

Men nettopp fraværet fra de overnevnte poengene, som inkludering, ulike stemmer og synspunkter, høster Inkluderingsdepartementet nå kritikk for. Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, ved leder Akhenaton de leon, påpeker i et brev til Regjeringen mangelen på deltagelse. I brevet, datert 19. mai, kritiseres det nye utvalget for blant annet mangel på dialog og inkludering:

«Vi må være oppmerksom på at hvis vi skal lykkes i integreringspolitikken, da må vi begynne å snakke sammen, både på toppnivå og på grasrotnivå… Som kommunal aktør med mange års erfaring på fagfeltet og som representant for de fleste innvandrerorganisasjoner i hovedstaden, synes vi det er underlig at Rådet ikke har vært kontaktet, noe som burde være nærliggende og naturlig i en slik sammenheng,» skriver Rådet i sitt brev til BLD.

Ikke trukket inn

Det viser seg at Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningenog myndighetene (KIM), som er et regjeringsoppnevnt utvalg som gir råd til myndighetene i minoritetsspørsmål, heller ikke er blitt inkludert i prosessen opp mot det nye Inkluderingsutvalget:

«Vi har sjekket med KIM og får opplyst at ‘KIM ble kort informert om at departementet planla å sette ned et slikt utvalg, men vi har ikke vært trukket inn i prosessen knyttet til mandat, problemstillinger eller sammensetning’. I denne forbindelse ville det vært interessant å vite hvordan og etter hvilke kriterier statsråd Audun Lysbakken har plukket ut medlemmene til inkluderingsutvalget», står det i brevet fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo.

De leon mener utvalgets største problem er dets legitimitet, og sier at dersom utvalget skal være slagkraftig, bør det ha legitimitet blant innbyggerne, og etterlyser en bedre sammensetning:

– Utvalget har en sammensetning som ikke representerer mange av de viktige aktører ute i samfunnet. Derfor lurer vi på hvilket grunnlag disse menneskene har blitt valgt inn etter, sier lederen for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, Akhenaton de leon.

Heller ikke Kontaktutvalget innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er fornøyd med inkluderingen. Dette til tross for at KIM er regjeringens eget oppnevnte utvalg og har rådgivende funksjon for myndighetene i minoritetsspørsmål.

– Arbeidet med Inkluderingsutvalget ble initiert før jeg ble leder for KIM. Men ut fra det jeg forstår, har KIM ikke vært konsultert i denne saken. Noe jeg opplever som uheldig. Vi skal sørge for å ha en effektiv rolle som referansegruppe, og siden KIM er et fagorgan, vil vi kunne ha en sterk og viktig rolle å spille i det videre arbeidet, sier Anita Rathore, leder i KIM.

Vil bli besvart

Seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Anne Nordskog, presiserer overfor Ny Tid at utvalgets sammensetning reflekterer bred kunnskap og erfaring i forhold til de problemstillinger utvalget skal arbeide med.

– Utvalget har 16 medlemmer i tillegg til leder. Av disse er 8 menn og 9 kvinner. Dette er innenfor kravene i likestillingslovens krav om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg. Både kommunesektoren, fagbevegelsen, universitetssektoren, frivillig sektor, utdanningssektoren og religiøse trossamfunn er representert. Det er også tatt hensyn til at deltakerne har ulik etnisk bakgrunn, forskjellig yrkesbakgrunn, er i forskjellig alder og har ulik geografisk bakgrunn med henhold til bosted, sier Nordskog.

– Men hvorfor har departementet ikke inkludert de ulike minoritetsorganisasjonene i prosessen rundt oppnevnelse av et nytt inkluderingsutvalg?

– Jeg har allerede svart på spørsmålet, og når det gjelder brevet fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, vil dette bli besvart, sier Nordskog.

Bruk det som fins

De leon nevner helsesektoren som en av de største utfordringene i dagens norske samfunn. Han er i tvil om det nye utvalget har nok kompetanse på disse utfordringene på minoritetshelsefeltet.

– Det er flere hovedfaktorer på integreringsfeltet som er ekskludert fra utvalget. Hvordan vil de bli koblet inn i dette arbeidet? Departementet har ikke skapt noe inkluderende prosess omkring sammensetting. Jeg etterlyser demokrati og inkludering, verdier som alle ellers snakker så varmt om, avslutter Akhenaton de leon, som også er leder av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

---
DEL