Et eksempel på den frie kunstens uvurderlige verdi

Torild Strays kulltegning av utsikten fra Twin Towers blir neste måned en del av den permanente samlingen i 9/11 Memorial Museum på Ground Zero i New York.

Bare uker etter 9/11-tragedien sto jeg i et galleri i Oslo så tettpakket at det var vanskelig å bevege seg. Målløs betraktet jeg en enorm, dommedagsaktig kulltegning av utsikten fra de tapte Twin Towers. Stemningen i rommet var surrealistisk – perspektivet New York nettopp hadde mistet, var plutselig her.

New York Metamorphosis ble til under Torild Strays Artist-in-Residence-opphold i World Trade Center på slutten av 1990-tallet. Atelieret lå i 91. etasje, men utsikten i verket er fra 85. etasje.

Hva får en norsk kunstner til å ville tegne panoramautsikten fra World Trade Center med kull på kaldpresset papir? Torild Stray sitter på et tog i en stillekupé og vil helst ta intervjuet via Messenger. Jeg krever en mobilsamtale og tvinger henne ut i korridoren, forhører henne om kunstverkets tilblivelse og teknikk, og om hvor lang tid og hvor stort engasjement det har kostet å få kunstverket hjem til New York.

Prosessen. Et rått strippet lokale lyses opp av en ensom lyspære. Raske skritt over hardt betonggulv. En rastløs, dreven hånd, blikket som fanger noe mer. Det bevegelige nordtårnet i «Twin Towers» svaier. Vinden er sterk. Kunstneren kjenner suget i magen. Det skremmer henne. Hun løper opp og ned mellom etasjene i tårnet, maler og skisser, leter etter det rette perspektivet. Kunstneren kjenner bygningene nå – de har blitt til karakterer.

Det er noe med utsikten fra 85. etasje. Høyere opp gjør fugleperspektivet at hun mister kontakten, lenger ned blir det for flatt. Men her i 85. fornemmer hun dragsuget og dybden. Hun aner ikke at valget hun tar vil gjøre henne til et tidsvitne.

Kunstneren løper opp og ned i etasjene i tårnet, maler og skisser, leter etter det rette perspektivet.

Kunstneren spenner ut den nesten fem meter lange rullen med det kaldpressede akvarellpapiret. Rytmisk skisser hun opp det karakteristiske høyhustaggete New York-landskapet. Alt kommer ut på en gang i en pulserende bevegelse – de vertikale og horisontale linjene, de negative rommene, de positive formene. Den urbane bystrukturen manes frem i forlengelse av kroppen. En velbrukt skinnfille trekker lys og uro inn i papiret. Dager eller uker – utsikten under henne fanges gradvis. De enkelte byggene lar seg ikke lenger skille ut. Bylandskapet likner mer og mer et organisk, menneskeskapt fremtidsrovdyr. Det svartner for henne. Er det høyden hun ikke tåler, eller er det det dystopiske som illevarslende oser frem? Det svaier kraftig rundt henne. I manisk sjøsykedøs fortsetter hun å arbeide.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL
Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.