Han mener at eiendomsskatten er en solidaritetsskatt, at den er eneste utvei for å redde kommuneøkonomien som sliter med gjeld og underskudd på hundrevis av millioner kroner, og at den er en “kjempegod sak” for sosialistene. SV-politikeren Herman Sneisen har vært pådriver for å få den innført. Nå står han på barrikadene for å forsvare eiendomsskatten.
Hun mener at eiendomsskatten er urettferdig, at den blir pådyttet innbyggerne av politikere som ikke klarer å ordne opp selv i kommuneøkonomien, at den er en god sak for de borgerlige partiene. Hjemmeværende husmor Anne Grethe Thorstensen har tidligere flyttet fra Trondheim for å slippe boligskatt. Nå har hun satt i gang en underskriftskampanje for å få vekk eiendomsskatten.
Ny Tid har vært på skattekamp i Malvik kommune.
– Banne i kirka
Kommunesenteret Hommelvik – en halv times kjøretur langs E6 øst for Trondheim – viser seg fra en grå og regntung side.
Ny Tid møter SVs lokalpolitiker Herman Sneisen (70) hjemme i boligen til hans bror, Magnar Sneisen (67).
For det er bolig det skal handle om, her i Johan Nygaardsvolds fødested og arbeiderbevegelsens vugge, hvor Arbeiderpartiet har hatt ordføreren så lenge folk kan huske.
Lillebror og tidligere sjømann og arbeider på Ranheim Papirfabrikk, Magnar Sneisen, var en av dem som startet opp SF – forløperen til SV – i sine yngre dager. I dag nøyer han seg med å være passiv medlem i SV.
– Den gang var det vanskelig å komme med andre synspunkter enn Aps. Det var som å banne i kirka, minnes han.
På “svartelista”
Storebror og tidligere arbeider og tillitsmann på Norsk Bøttefabrikk, Herman Sneisen, har derimot ikke gitt seg.
De siste12 årene har han sittet i kommunestyret for SV. Det har ikke vært enkelt, verken for ham eller de andre lokalpolitikerne.
Malvik kommune har nemlig havnet i et avsindig økonomisk uføre – og på den såkalte “svartelista” over kommuner i Kommunaldepartementets “Register om betinget godkjenning og kontroll” (ROBEK).
Det vil si at Malvik ikke får lov til å ta opp lån eller leie bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre dem utgifter ut over de fire neste budsjettår, uten godkjenning fra statlig myndighet.
10 Trøndelagskommuner, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune, befinner seg i dag på svartelista.
Gjeld på 300 millioner
– Melvik kommune har nå en investeringsgjeld på rundt 300 millioner kroner og et driftsunderskudd fra de siste tre årene på 30 millioner, forteller Herman Sneisen, som mener at det er utenforliggende årsaker som må ta skylda.
– Problemet er at de statlige tilskuddene ikke står i forhold til kommunens pålagte forpliktelser, ikke minst sett i lys av at Malvik er den største innflytningskommunen i hele Midt-Norge, forklarer SV-veteranen.
I 1980 var innbyggertallet i Malvik rundt 8000, i dag er det 11.700. Bare det siste året flyttet 263 personer til kommunen – en økning av innbyggertallet på 2,3 prosent.
– De statlige tilskuddene beregnes ut i fra innbyggertallet to år tilbake i tid. Dermed har vi hele tiden blitt liggende i etterkant, samtidig som staten stadig gir nye pålagte oppgaver til kommunene.
– Ingen prangende rådhus
For å illustrere misforholdet, tar storebror Sneisen fram et skoleeksempel:
– I fjor var det totale tilskuddet fra staten på 82 millioner kroner. Samtidig måtte vi ut med 80 millioner kroner til et nytt skolebygg.
I en kommune hvor 36 prosent av totalinntektene går til undervisning og 36 prosent til helse- og sosialsektoren, sier det selv at dramatiske kutt i kommunen betyr mindre ressurser til de grunnleggende velferdstjenestene, skal vi tro SV-politikeren.
– Vi bruker allerede mindre til administrasjon og skoler enn andre kommuner. Og vi har ikke bygget noe nytt prangende rådhus, slik Carl I. Hagen anklager mange kommuner for. Derfor måtte vi finne en annen måte å komme i balanse på, sier Herman Sneisen.
– Sletter underskuddet
For tre år siden tok han og lokalpartiet derfor til orde for å utrede muligheten til å innføre eiendomsskatt i kommunen. I desember i fjor fikk SV endelig et tvilende Ap med på laget, hvilket sørget for flertall og vedtak om innføring av eiendomsskatt fra 2004 og fem år framover.
Vedtaket betyr at 85 prosent av innbyggerne – de som bor i områder utbygd på byvis, som det står i loven – får en eiendomsskatt på to promille av taksverdien i 2004.
– Det betyr kjærkomne 5,4 millioner kroner inn i kommunekassa det første året. I løpet av femårsperioden håper vi å ta inn driftsunderskuddet på 30 millioner, forklarer eiendomsskattens far i Malvik kommune.
Anslagene hans baserer seg på en gjennomsnittlig taksverdi på 1,2 millioner kroner – minus et flatt fradrag på 300.000 kroner – per bolig. 3000 boliger, samt en del næringsbygg, vil belastes med skatten.
– Betaler med glede
– Taksering av boligene og administreringen av skatten regner vi med vil koste kommunen 1,5 millioner kroner, legger storebror Sneisen til.
Lillebror, Magnar, har av helt andre grunner nettopp hatt takst på sin bolig. Den viste en verdi av 900.000. Regnestykket viser at hans eiendomsskatt blir 1200 kroner neste år – eller 100 kroner måneden.
– Jeg synes ikke det er mye, og betaler en slik skatt med glede for å hjelpe kommunen. Men jeg blir nok en av dem som må betale minst. Jeg kan forstå at mange reagerer, sier Magnar Sneisen.
I henhold til loven om eiendomsskatt kan kommunene øke eiendomsskatten med en promille hvert år de seks første årene, ifølge Sneisen. Etter seks år kan dermed skatten utgjøre sju promiller, hvilket fort ville bety årlige utgifter på rundt 15.000 kroner for en bolig til takst på to millioner.
– Dette brukes mot oss av motstanderne. Men vi har ikke sagt at vi vil øke promillesatsen maksimalt hvert år, hevder storebror Herman, som også henviser til at de som har spesielt store økonomiske problemer, kan søke formannskapet om å slippe eiendomsskatt.
– Løft for de svakeste
SV-politikeren har det siste året vært i mang en avisdebatt med motstanderne av eiendomsskatten, ikke minst på den borgerlige siden.
– Høyre vil selge kommunale eiendommer, inkludert elverket. Fremskrittspartiet vil i tillegg si opp 70 kommuneansatte, samt kutte flere millioner til idrett og musikk. Vi mener dette er feil måte å løse de økonomiske problemene på. Poenget med eiendomsskatten er at fellesskapet gjør et løft for de svakeste. Men trenden i dag er at man er seg selv nok, mener Herman Sneisen.
– Høyre og Frp går for enkle løsninger som river ned velferdsstaten. Men det er klart, når man hører om alle oljepengene Norge har, så er det vanskelig for mange å godta eiendomsskatt, spesielt for de eldre, innvender Magnar Sneisen.
– Jeg for min del synes eiendomsskatten er en kjempegod sak for SV. Jeg kaller den for solidaritetsskatten, avslutter SV-veteranen Herman Sneisen, før Ny Tid takker for visitten i lillebrorens bolig og forlater Hommelvik.
– Jeg ble fly forbanna
– Jeg flytta til Malvik kommune i 1992 fordi det ikke var eiendomsskatt der, begynner Anne Grethe Thorstensen (37).
Ny Tid møter henne på Caroline Café på jernbanestasjonen i Trondheim, byen hun er oppvokst i, men flyttet fra på grunn av eiendomsskatten. De siste elleve årene har skatteflyktningen nytt de landlige omgivelsene i Malvik og fraværet av eiendomsskatt.
Men da denne skatten også innhentet hennes nye hjemkommune, våknet kamplysten i den hjemmeværende trebarnsmoren.
– Jeg ble forbanna og fant ut at jeg måtte gjøre noe. På et og et halvt døgn før kommunestyret skulle behandle forslaget om eiendomsskatt i desember i fjor, samlet jeg inn 1222 underskrifter mot eiendomsskatten, forteller Thorstensen.
Nederlaget påført av Ap og SV har ikke tatt motet fra henne. Med kommunevalg rett rundt hjørnet, har hun på nytt startet en underskriftskampanje for å fjerne eiendomsskatten før den settes ut i livet fra nyttår.
– Jeg har lagt ut listene på butikker og begynner å nærme meg 2000 underskrifter nå, sier hun stolt.
– Hvor får han det fra?
Thorstensen har vært i gjentatte avisdueller med SV-veteranen Herman Sneisen, som Ny Tid besøkte tidligere på dagen. Hvor han får sine tall fra, stiller hun seg uforstående til:
– Han snakker om en gjennomsnittlig boligverdi på 1,2 millioner kroner i kommunen. Hvor får han det fra? I Bjørnmyra, der jeg og min familie først bodde da vi flytta til Malvik, selges nå små boliger for 1.6 millioner og små leiligheter for en million.
I området Thorstensen med mann og barn i dag bor, er prisene atskillig høyere.
– For tre år siden ble huset vårt, som vi har bygget selv, taksert til 2,1 millioner. Nylig solgte naboen vår sitt for 2,6 millioner. Hvis verdien på vårt skulle bli det samme, betyr det at vi må ut med 4600 kroner i eiendomsskatt neste år, og hele 16.100 kroner etter seks år. Det er 1342 kroner i måneden, sier Thorstensen, og ser opp fra kalkulatoren sin på mobilen.
– Ikke vår skyld
Sneisens utsagn om at det ikke er gitt at kommunen kommer til å skru opp skatten for hvert år, slik loven tillater, har hun liten tiltro til.
– Det stoler jeg over hodet ikke på. En slik melkeku blir utnyttet maksimalt, enten det er bønder eller politikere som har den, mener Thorstensen.
Hun har ingen problemer med å erkjenne at det må gjøres noe med underskuddet og gjelden som kommunen sliter med.
– Men det må løses på andre måter, ikke ved å velte belastningen over på innbyggerne. Underskuddet er i hvert fall ikke innbyggernes skyld. Politikerne må i fellesskap finne løsningen, krever underskriftsaktivisten.
Kanskje blir det i så fall også hennes egen lodd. Hun har nemlig takket ja til Høyres forespørsel om å stille som kandidat til kommunevalget.
– Jeg står på fjerdeplass på lista. Mange sier at de vil gi ekstra stemmer til meg på grunn av underskriftskampanjen. Det hadde vært artig å bli valgt inn i kommunestyret, innrømmer Thorstensen, selv om hun er rask til å påpeke at Malvik er en Ap-bastion.
– Mange vil skifte parti
Eiendomsskattsaken er etter hennes mening et godt kort for de borgerlige partiene i kommunen. Håpet er å få hjemmesitterne til valgurnene.
Både Høyre og Frp har lovet å fjerne skatten hvis de får flertall sammen med Malvik-lista, som i fjor stemte mot eiendomsskatten.
– Jeg snakker med mange som sier at de kommer til å skifte parti på grunn av denne saken. Folk føler at denne skatten er urettferdig. Hvorfor har de for eksempel definert hele området i kommunen nord for motorveien som bylignende område, og dermed pliktige til å betale eiendomsskatt, mens området sør for motorveien slipper, spør Thorstensen.
Eiendomsskatten har ført henne ut av stua og inn i aktiv politikk, noe hun mener er en viktig ting i seg selv.
– Jeg føler at jeg kan være med å få innbyggerne til å ikke være redde for å si ifra, at folk også tar tak i andre saker, sier Thorstensen, som nå iherdig forsøker å sette seg inn i politikkens irrganger – og Høyres partiprogram.
– Sløsing av penger
Salg av kommunale utgiftsbelastede eiendommer og elverk er Thorstensens medisin for å kvitte seg med gjeld. Samt effektivisering og konkurranseutsetting.
– Politikerne er for redde for å gå nye veier. Jeg skjønner ikke at de kaller et elverk som kommunen har utgifter på for “arvesølv”, sier hun.
Selv om det ikke finnes noe nytt storslått rådhus i kommunen, mener den kanskje kommende Høyrepolitikeren at det finnes andre dårlige eksempler på sløsing:
– På den nye skolen som nettopp ble bygget der vi bor, hadde de satt opp en svær glassfasade med et dyrt kunstverk på. Så viste deg seg at glassfasaden ikke tålte vekten av kunstverket. Kommunen måtte derfor bruke flere hundre tusen kroner på å styrke konstruksjonen. Attpåtil syntes ungene kunstverket var stygt. Jeg er ikke imot kunst, men hvorfor ikke heller la ungene male på veggen og spare kommunens penger.
– Lagt lokk på saken
Så vidt Thorstenses kjenner til, så finnes det ingen andre tilsvarende underskriftskampanjer mot eiendomsskatten i andre kommuner i landet.
– Grunnen er nok at folk generelt sitter og godtar ting som blir trædd nedover ørene på dem. Man må ut av stuedøra for å gjøre noe med slike saker, mener den kampklare kvinnen.
Nå rett før valget skal det arrangeres to paneldebatter i kommunen hvor politikerne skal stille opp. Der er Thorstensen overbevist om at eiendomsskatt blir et hett tema.
– Vi forlanger at Herman Sneisen og de andre forkjemperne for eiendomsskatten nå svarer konkret på hvordan denne skatten kommer til å se ut. For hittil har de lagt lokk på hele saken, sier Anne Grethe Thorstensen, eiendomsskattmotstandernes frontsoldat i Malvik kommune.
Hvis hennes sak taper i kommunevalget, lover hun å fortsette kampen – og om nødvendig gå til sak mot kommunen.
