Ei demokratisk kirke

Hva er egentlig ei åpen og inkluderende folkekirke?

Trondheim 20040706. Sommeren 2004.Knallsommeren de fleste av oss ser fram til
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[1. desember 2006] Den forrige statsministeren var prest. Den nåværende miljøvernministeren er prest. Vi har et politisk system der medlemskap i kirkesamfunn bestemmer sammensetningen av regjeringen. De folkevalgte regjeringsmedlemmene har stor og avgjørende makt i kirka. Uten statsråd Gudmund Hernes ville vi ikke hatt biskop Rosemarie Køhn, uten den gang fungerende statsminister Anne Enger Lahnstein ville Oslo aldri fått den liberale biskop Gunnar Johan Stålsett. På samme måte ville heller ikke Oslo fått sin konservative biskop Ole Chr. Kvarme, om ikke Kirke- og kulturdepartementet under den forrige regjeringens ledelse hadde grepet inn og overstyrt det kirkelige votum ved å endre valgprosessen. Politikeres innflytelse på kirka har sånn sett hatt en rekke direkte konsekvenser.

I ei tid der islamismen er på frammarsj og vi ser stadig flere ta såkalt «modige oppgjør med islam», er det påfallende hvor lite problematisk nordmenn flest synes statskirka er som institusjon. Prinsipielt er selvsagt politisk-religiøse bindinger mellom statsmakt og kirkemakt like problematiske uansett hva slags religion det gjelder, enten landet heter Norge eller Iran.

Derfor har da også begge de to oppnevnte utvalgene som de siste årene har sett på spørsmålet, Bakkevig-utvalget i 2002 og Gjønnes-utvalget i år, gått inn for å finne ny ordning for forholdet mellom kirke og stat. Samtidig har de lagt fram grundige utgreininger for hvordan kirka kan sikre sitt grunnlag, hvordan den kan demokratiseres og gi innbyggerne i menighetene større direkte innflytelse. Blant annet ønsket Bakkevig-utvalget direktevalg til bispedømmerådet, for å heve både engasjement og innflytelse for menighetene.

Vi støtter det flertallet på Stortinget som ønsker et skille mellom kirke og stat, men i realiteten står ikke striden om et ja eller nei til statskirke. Både Bakkevig- og Gjønnes-utvalgenes løsninger er grunnlovsfestede kirker med en særstilling knyttet til medlemstall og finansiering. Forholdet mellom kirke og stat er uansett overmodent for modernisering. Fokus bør være på det nødvendige arbeidet for å styrke og utvikle det kirkelige demokratiet, og på det faktum at vi lever i et flerreligiøst samfunn der alle skal ha de samme rettighetene. Bare slik kan vi få ei egentlig åpen og inkluderende folkekirke.

---
DEL

Legg igjen et svar