Egoisme styrer EU-debatten

– De uklare signalene fra Arbeiderpartiet om hvilken regjering de ønsker etter neste valg kan styrke nei-partiene, mener generalsekretær i Nei til EU, Helle Hagenau, som ikke tror at Norge er på vei inn i EU.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Er Norge på vei inn i EU?

– Jeg tror ikke at Norge er på vei inn i EU. Selv om de fleste meningsmålingene nå viser et flertall for medlemskap, så har jeg en følelse av at det er ikke det folket ønsker.

Men det som blir interessant å se er hva som blir av diskusjonene om en SV/Ap/Sp-regjering. Signalene fra Jens Stoltenberg er veldig uklare i øyeblikket. Vi kan bare gjette hvorfor det er slik. Stoltenberg ønsker Norge inn i EU, men er samtidig avhengig av å ha støtte fra mange motstandere av medlemskap for å kunne komme regjering igjen.

Hvis Høyre og Arbeiderpartiet alene får flertall etter neste Stortingsvalg er vi i en situasjon der de alene kan sende en ny medlemsskapssøknad. Men mens Høyre kan kjøre på med EU-argumentene sine, ønsker Jens Stoltenberg å unngå at EU-spørsmålet i dukker opp i valgkampen. Han vet at et Arbeiderparti som før valget går hardt inn for medlemskap vil tape mange tusen velgere til nei-partiene SV og Sp.

– Hva er det som skjer med EU-debatten nå?

– Det er mye taktikkeri i EU-debatten nå. Først ønsker Jens Stoltenberg å ha med SV og Sp i regjering, nå er dette mer tvilsomt. Det er fåfengt å tro at Arbeiderpartiet kan få bruke SV og Sp når det måtte passe for sikre flertall, for siden å søke støtte hos Høyre for å få igjennom EU-medlemskap.

Det er også litt rart at Arbeiderpartiet ikke vil diskutere løsninger for en regjering bestående av sentrum-venstrepartiene. Bondevik har ledet to regjeringer som begge har hatt selvmordsparagraffer. Avtaler som gjør at regjeringssamarbeidet oppløses hvis EU-spørsmålet kommer på dagsorden og regjeringen må ta stilling. Dette burde også vært mulig å få til for Arbeiderpartiet.

– Hvilket mål setter Nei til EU seg for stortingsvalget i 2005?

– Vårt mål blir å få så mange motstandere som mulig på Stortinget. Stortingsrepresentanter som kan hindre at folkets nei respekteres også i neste stortingsperiode. Vi er klare til kamp. Nei til EU har de siste månedene rustet opp sin organisasjon. Vi har ansatt nye folk i hovedorganisasjonen, flere fylkessekretærer er ansatte, og flere skal ansettes utover året.

– Det pågår en 50,1-prosent-debatt. Hvilket synspunkt har du til den debatten?

– Jeg synes ikke 50,1-prosent debatten i SV er interessant for kampen mot medlemskap. Det er et spørsmål den enkelte stortingsrepresentant selv skal ta stilling til. Vårt mål er uansett at vi skal vinne neste folkeavstemning – slik at 50,1 debatten blir overflødig.

– Men hva er da viktig i EU-debatten?

– Det er de grunnleggende tingene i samfunnet som vi må kjempe for, det er demokratiet, arbeidsplassene og solidariteten. Det er blant annet viktig å kunne opptre med en selvstendig stemme i internasjonale fora. Vi vil styre oss selv, vår egen nasjon. Avstanden fra folk flest til de som tar avgjørelsen er svært viktig. Det er fremdeles slik at det er enklere for nordmenn å nå frem til der avgjørelsene tas i Oslo, enn det er å finne frem i jungelen i Brussel.

Ved å stå utenfor har det norske folk mulighet til å påvirke utviklingen i Norge, og Norge kan påvirke med sin stemme i det internasjonale samfunnet. I EU må Norge snakke med samme stemme som flertallet i EU.

EUs store problem er mangelen på demokrati. Det er ikke folket som bestemmer i EU. Norge står i dag fritt til å ta egne standpunkter i saker som diskuteres i internasjonale fora. I EU ensrettes standspunktene. Dette medfører at EU som er mer på linje med de norske synspunktene underhånds oppfordrer Norge til å stå på også for dem. Dette har vi sett flere ganger. Et eksempel er Johannesburg-møtet der EU ville støtte et forslag om at handelsavtaler skulle gå foran miljøavtaler. Norge gikk imot og vant til slutt frem med kravet om at handelsavtaler og miljøavtaler skal likestilles. En mulighet som ikke hadde vært mulig med Norge som EU-medlem.

– Hva er det som er negativt med EUs utvikling i dag?

– EU står overfor betydelig mer sentralisering av makten. De forslagene som diskuteres i forbindelse med en ny grunnlov tyder ikke på mer demokrati i EU. Det vi ser er en maktforskyvning bort fra folket og ikke minst at de store nasjonene får mer makt på bekostning av de mindre nasjonene. Grunnlovsforslaget legger blant annet opp til en modell der Frankrike, Tyskland og Storbritannia sammen kan stoppe alle forslag – selv om de 22 andre medlemslandene går inn for forslagene. Årsaken er den enkle at disse tre landene oppnår så stor stemmevekt på grunn av folketallet.

– Men vil ikke Europarlamentet få mer makt?

– Parlamentets store problem er at det ikke har noen folkelig legitimitet ute i medlemslandene. Valgdeltakelsen til Europaparlamentsvalgene er lav og tendensen er ytterligere færre deltakere til kommende valg i juni i år. Ved EU-parlamentavalget i 1999 benyttet 49,9 av de stemmeberettigede sin stemme. I Sverige gikk kun 38,8 prosent av velgerne til stemmeurnene. Til sammenligning benyttet 80,1 prosent av svenskene seg av stemmeretten ved Riksdagsvalget i 2002. Ved forrige Stortingsvalg i Norge lå valgdeltakelsen på 75,5 prosent, og lavest deltakelse hadde Finnmark med 69 prosent. Med andre ord er det et stort sprik mellom interessen for de europeiske valgene sammenlignet med de nasjonale parlamentsvalgene.

– Finnes det ikke positive muligheter med et medlemskap?

De som vil tjene på et medlemskap er eksportnæringene, særlig fisk og oppdrett. Arbeidsgiverne i oppdrettsnæringen er egoistiske i sin argumentasjon for norsk medlemskap i EU. De tenker først og fremst på egen økonomi og ikke på landets beste.

EU trenger fisken. De kommer ikke til å si nei til fisk fra Norge eller andre land utenfor EU. Det beste eksemplet er da Polen nektet å godta reforhandlingene av EØS-avtalen fordi den ikke sikret Polen tilgang på nok råvarer fra Norge.

EU er proteksjonistisk i sitt vesen. De vil alltid gjøre hva som helst for å forsvare sine egne interesser. Det er derfor ikke noe rart i at oppdrettsnæringene i land utenfor til stadighet opplever beskyldninger for dumping og utsettes for langvarige og kostbare undersøkelser. Dette gjøres for å gi EUs egne oppdrettere konkurransefortrinn. Det blir for

Men spørsmålet om dumping og markedsadgang er ikke det som skal avgjøre om Norge skal bli medlem av EU eller ikke. Det er langt større verdier og spørsmål som står på spill. Overfisket er et stort problem. EU har avtaler med mange land utenfor unionen som skal sikre dem tilgang på fisk. Dette er land som ligger både i Europa, Afrika og andre steder i verden.

Og det er også verdt å merke seg at i EU kjemper fiskere mot hverandre om rettighetene. Det ser vi blant annet i de konfliktene som jevnlig dukker opp mellom britiske og spanske fiskere.

– En rekke EU-land vil hindre fri arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Den norske regjeringen vurderer tiltak, og fagbevegelsen krever sitt?

– Jeg kan forstå at fagbevegelsen vil bevare sine rettigheter som de har kjempet for i så mange år, men samtidig kan jeg ikke la være å tenke på denne prosessen som smårasistisk. Vesteuropeiske bedrifter har i årevis utvandret til billige østeuropeiske land, og så skal vi nekte østeuropeerne adgang til arbeidsmarkedene i vest.

Dessuten er den såkalte trusselen sterkt overvurdert. Det vil ikke komme noen bølge av østeuropeere som vil ta jobbene våre. Språket er uhyre viktig; en må kunne tysk for å kunne jobbe i Tyskland, norsk for å kunne jobbe i Norge og så videre.

Har Vest-Europa en forpliktelse til å hjelpe den fattigere delen av Europa?

– Ja, det kan vi godt si. Fattigdomsbekjempelse er kjempeviktig, men hvis det er det som skal være målet, så har EU satset feil. EUs strategi de siste årene har vært å styrke om de rikeste landene i verden. Hele EU-området inklusiv de 10 nye medlemslandene tilhører den rikeste tredjedelen i verden. Mens EU har jobbet med å utvide sin medlemsskare har de glemt å jobbe for å helpe de to tredjedelene av verden som er fattigere enn noe europeisk land.

---
DEL

Legg igjen et svar