Egne landsbyer for flyktninger i Norge

Arkitekt Magne Wiggen vil opprette egne landsbyer for flyktninger som kommer til Norge – og mener at det blant annet kan løfte norsk håndverktradisjon til nye høyder.

Norske kommuner er delte i synet på å bosette flyktninger i årene som kommer. Mens 234 kommuner så langt har sagt ja til å ta imot ekstra flyktninger, svarer 75 kommuner at de ikke ønsker å ta imot noen. Siden Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsmøte i april tok til orde for at Norge skal øke antall årlige kvoteflyktninger fra Syria til 5000 de to neste årene, har debatten om Norges forpliktelse overfor kvoteflyktninger igjen blitt et hett tema i den norske samfunnsdebatten.
Før sommeren ble partiene på Stortinget, unntatt SV og Frp, enige om å ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria de neste tre årene. Allerede i år tar Norge imot 500 ekstra flyktninger, så det samlede tallet på kvoteflyktninger fra Syria i år blir 2000. De resterende 6000 kommer til Norge i 2016 og 2017.
Arkitekt Magne Magler Wiggen etterspør nye tiltak for kvoteflyktningene som kommer til Norge. Han mener flere må bli flinkere til å sette seg inn i krigsflyktningenes situasjon. «Dette er mennesker som lever i en unntakstilstand. De har måttet reise fordi det er krig i landet de bor i. Flere i Norge hadde vært tjent med å stille seg selv spørsmål om hvordan de selv hadde reagert – og hvordan de hadde ønsket å bli mottatt – hvis de plutselig måtte flykte fra Norge. Det mange nok har glemt, er hvordan det må ha vært for alle nordmennene som for noen generasjoner siden var på flukt fra den tyske okkupasjonen i Norge,» sier Wiggen til Ny Tid. I tillegg til å være professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, driver Wiggen arkitektfirmaet MMW, kjent for sine kreative boløsninger.

Alle bilder: MMW arkitekter
Alle bilder: MMW arkitekter

Kommuner sier nei. Wiggen mener det er viktig å skille mellom de som kommer til Norge som krigsflyktninger, og mennesker som innvandrer til Norge av andre grunner, fordi det skaper en klarere bevissthet om hvorfor de førstnevnte har måttet flykte. «Vi må ta imot flyktninger uavhengig av hvor mange mennesker asylmottakene kan romme i dag. De er tvunget ut av en hverdag der de drev med sitt, fordi landet deres er i krig. De har ikke forlatt landene sine fordi det var noe de ønsket, men fordi de måtte. Det er på tide at vi begynner å ta de ressursene som flyktninger fører med seg, på alvor,» sier Wiggen.
Et av de store spørsmålene som stadig trekkes frem i debatten, er utfordringene knyttet til å få eksisterende og fremtidige asylsøkere og flyktninger bosatt i norske kommuner. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI sitter 5250 flyktninger med oppholdstillatelse i norske asylmottak og venter på å bli bosatt i en norsk kommune. Per i dag er det kommunene selv som avgjør om de vil ta imot flyktninger, og i så fall hvor mange. Gjennom avtalen inngått mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) skal kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2015.
«Ifølge Kartverket har vi 428 kommuner i landet. Hvis de 8000 flyktningene fordeles likt, blir det i underkant av 19 flyktninger fra Syria per kommune. Et ’hybelhus’ for 19 personer er ikke særlig stort,» sier Wiggen.
Før sommeren ba barne-, likestillings- og integreringsminister Solveig Horne (Frp) norske kommuner om å melde fra om hvor mange ekstra flyktninger de kunne ta imot. Så langt skal 234 kommuner ha meldt at de kan ta imot flere flyktninger, flere av dem med klare forbehold. Nesten hver tiende kommune – 35 av dem som har svart – krever at staten finansierer mottaket av ekstra flyktninger for kommunene.
Wiggen er enig i at dette kunne vært et statlig anliggende. «Mange kommuner argumenterer med at deres økonomiske rammer vil hindre dem i å ivareta flyktningene på en god nok måte. Så det kunne være fornuftig å forsøke på en statlig styrt implementering og finansiering av denne politiske ambisjonen om mottak av de 8000 fra Syria,» sier han.

«Mange av menneskene som kommer hit har opplevd mye vondt, så det er viktig at det legges godt til rette for det psykososiale tilbudet i landsbyen.»

Screen Shot 2015-09-15 at 20.30.09Nye løsninger. Solveig Horne mener flyktninger i Norge selv må ta større ansvar for at de blir godt integrert, og melder at myndighetene kommer til å stille høyere krav til blant annet norskkunnskaper hos flyktninger som kommer til Norge. Hun mener man må følge opp flyktningene bedre, at norskopplæringen må bli mer kvalifiserende og arbeidsrettet, at barna må tidligere i barnehage og skole, og at kvinnene må følges opp tettere.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL