Egne landsbyer for flyktninger i Norge

Arkitekt Magne Wiggen vil opprette egne landsbyer for flyktninger som kommer til Norge – og mener at det blant annet kan løfte norsk håndverktradisjon til nye høyder.

Norske kommuner er delte i synet på å bosette flyktninger i årene som kommer. Mens 234 kommuner så langt har sagt ja til å ta imot ekstra flyktninger, svarer 75 kommuner at de ikke ønsker å ta imot noen. Siden Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsmøte i april tok til orde for at Norge skal øke antall årlige kvoteflyktninger fra Syria til 5000 de to neste årene, har debatten om Norges forpliktelse overfor kvoteflyktninger igjen blitt et hett tema i den norske samfunnsdebatten.
Før sommeren ble partiene på Stortinget, unntatt SV og Frp, enige om å ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria de neste tre årene. Allerede i år tar Norge imot 500 ekstra flyktninger, så det samlede tallet på kvoteflyktninger fra Syria i år blir 2000. De resterende 6000 kommer til Norge i 2016 og 2017.
Arkitekt Magne Magler Wiggen etterspør nye tiltak for kvoteflyktningene som kommer til Norge. Han mener flere må bli flinkere til å sette seg inn i krigsflyktningenes situasjon. «Dette er mennesker som lever i en unntakstilstand. De har måttet reise fordi det er krig i landet de bor i. Flere i Norge hadde vært tjent med å stille seg selv spørsmål om hvordan de selv hadde reagert – og hvordan de hadde ønsket å bli mottatt – hvis de plutselig måtte flykte fra Norge. Det mange nok har glemt, er hvordan det må ha vært for alle nordmennene som for noen generasjoner siden var på flukt fra den tyske okkupasjonen i Norge,» sier Wiggen til Ny Tid. I tillegg til å være professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, driver Wiggen arkitektfirmaet MMW, kjent for sine kreative boløsninger.

Alle bilder: MMW arkitekter
Alle bilder: MMW arkitekter

Kommuner sier nei. Wiggen mener det er viktig å skille mellom de som kommer til Norge som krigsflyktninger, og mennesker som innvandrer til Norge av andre grunner, fordi det skaper en klarere bevissthet om hvorfor de førstnevnte har måttet flykte. «Vi må ta imot flyktninger uavhengig av hvor mange mennesker asylmottakene kan romme i dag. De er tvunget ut av en hverdag der de drev med sitt, fordi landet deres er i krig. De har ikke forlatt landene sine fordi det var noe de ønsket, men fordi de måtte. Det er på tide at vi begynner å ta de ressursene som flyktninger fører med seg, på alvor,» sier Wiggen.
Et av de store spørsmålene som stadig trekkes frem i debatten, er utfordringene knyttet til å få eksisterende og fremtidige asylsøkere og flyktninger bosatt i norske kommuner. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI sitter 5250 flyktninger med oppholdstillatelse i norske asylmottak og venter på å bli bosatt i en norsk kommune. Per i dag er det kommunene selv som avgjør om de vil ta imot flyktninger, og i så fall hvor mange. Gjennom avtalen inngått mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) skal kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2015.
«Ifølge Kartverket har vi 428 kommuner i landet. Hvis de 8000 flyktningene fordeles likt, blir det i underkant av 19 flyktninger fra Syria per kommune. Et ’hybelhus’ for 19 personer er ikke særlig stort,» sier Wiggen.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer