Edward Snowden – den lille manns kamp

Norge må ta sitt ansvar for å fremme menneskerettigheter fremfor maktpolitikk.

Det gikk et sus av forventning blant Edward Snowdens tilhengere og et grin av indignasjon blant hans politiske motstandere da varsleren ble tildelt Norsk PENs store ytringsfrihetspris for 2016, Ossietzkyprisen. Den splittede reaksjonen ble desto tydeligere da prisvinneren også ble invitert til Oslo for personlig å motta pris og hyllest i Univeristetets aula. Var han en helt, en varsler eller en landssviker?

Og det ble optimistisk spurt – vil regjeringen her hjemme og i USA benytte sjansen til å dempe kritikken av syndere mot internasjonal ulovlig overvåkning ved å la ham komme? Var de villige til å gi ham fritt leide og fortolke en utleveringsavtale i hans favør? Eller ville de mobilisere all sin motstand – juridisk og politisk – for å hindre ham i å passere norsk grense? Få ble vel forbauset da denne håpefulle optimismen ble møtt med trommevirvler av diskret juridisk motstand. Og av offisiell taushet – både hjemme og ute.

Hvorfor prisen? Edward Snowdens avsløringer av et internasjonalt så vel som nasjonalt overvåkningssamfunn styrt fra Washington, er det viktigste oppgjøret med skjult og ulovlig maktpolitikk som har skjedd i den vestlige verden i nyere tid. Konsekvensene er forskjellige, men nivået er like komplekst som Panama-papirenes demaskering av verdensomspennende økonomiske misligheter.

Det enestående ved Snowdens handlinger er hans forståelse av alvoret, ensomheten i varslerrollen og likevel hans uegennyttige vilje til å handle etter sin samvittighet. Snowden forstår sin samtid. Oppslutningen om hans handlemåte er i brede kretser som et barometer på vår tid. Polariseringer i vår samtid mot individualisme og egoisme, ja, materielle sidespor, gjerne kalt kropp og grådighet, gir konsekvenser. Folkemeningen er dyptfølt knyttet til hans mot og uegennytte. Hatet mot korrupsjon og maktmisbruk er intenst. Maktens språk er skremmende, og utsiktene til 30 års fengsel for en varsler er uhørt.

For Norsk PEN er det viktig å bidra med en skarve røst som støtter det åpne, den troverdige demokratiske stemmen, og gir varslerens ytring frihet til utfoldelse. Og beskyttelse mot overgrep. Men pristildelingen vil noe mer. Den kan bidra med noe mer fordi den kan gjøres spektakulær. Den kan rette søkelyset mot overvåkningens dulgte sider. I dag er omfang og hensikt skjult ved sitt elektroniske kjempepotensial for muldvarpsarbeid i undergrunnen. Snowdens avdekking av den massive globale overvåkingen er tankevekkende og skremmende. Den truer det private rom og alle enkeltindividers integritet i det lille og det store. Ja, i ethvert demokratisk land kan uviss overvåkning bli til misbruk. Dens rammer og formål må drøftes i offentlige fora som FN, først og fremst. Det internasjonale samfunn bør komme til forståelse av hva som gagner og hva som er et brudd på menneskerettigheter og grunnleggende individuelle verdier.

Pristildelingen har altså som formål å beskytte varslerens rettigheter, samt skape debatt om overvåkningens folkerettslige og nasjonale rammer. Men den skal også hylle Snowdens personlige mot, integritet og innsikt i forfallet i de garantier som skal trygge enkeltmenneskers rettssikkerhet, ja – selve demokratiet.

Snowden – vår tids Ossietzky. Vi kan trekke noen linjer fra Carl von Ossietzkys Nobelpris til Edward Snowdens Ossietzkypris. Begge var varslere, og begge risikerte sin personlige sikkerhet, sitt liv og sin helse da de avslørte forhold myndighetene ville holde hemmelig. Til tross for at Ossietzky forholdt seg til åpne kilder, var økt oppmerksomhet om den tyske opprustningen i mellomkrigstiden noe Nazi-Tyskland ikke kunne tolerere.

Maktens språk er skremmende, og utsiktene til 30 års fengsel for en varsler er uhørt.

Ossietzky fikk ikke delta på noen overrekkelse for 80 år siden, i 1936 (for året 1935). Han fikk aldri komme til Norge, og han døde i fengsel i 1938. Men nobelseremonien i Oslo gikk sin gang. Med tomme stoler – ikke bare for å markere Ossietzkys fravær, men også fordi Kong Haakon og ledende aviser og sentrale politikere utrolig nok markerte sin avstand fra pristildelingen ved å utebli fra seremonien. Kongens fravær – for første og eneste gang i fredsprisens historie! Det er et ytterst pinlig kapittel i Nobelprisens og det moderne kongedømmets historie.

Det er kjent at Edward Snowden avdekket illegitim og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland, statsledere og privatpersoner. Avsløringen av NSAs overvåkning av millioner av telefonsamtaler resulterte i at en amerikansk domstol (US Court of Appeals) i fjor fant overvåkningen ulovlig, fordi den ikke var godkjent av Kongressen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here