Edderkoppene i velferdssystemet

Velferdsstaten trues ikke av «naving» og eksport av trygdemidler, men av internasjonal storkapital med sugerør ned i den norske statskassa.

A European garden spider sits in its net on August 22, 2014 in Berlin. The spider's varieties are common across Europe and North America. AFP PHOTO / DPA / WOLFGANG KUMM / GERMANY OUT

Vi lever i en tid med omfattende bruk av privatisering, anbud og konkurranseutsetting blant annet i norske velferdssektorer. Dette har åpnet opp for oppsplittede private selskaper som vinner anbudsrunder innen disse sektorene. Norlandia, fulgt av Aleris AS (inklusiv datterselskapene Aleris Helse, Aleris Omsorg og Aleris Ungplan og BOD) med en omsetning i 2013 på 1 868 000 000 kroner, er eksempler på de mange slike selskaper. Disse private bedriftene baserer sin profitt på å plassere sugerør inn i norske velferdsbudsjetter. De omtales som «velferdsprofitører» fordi eierne henter ut milliarder i profitt fra offentlige midler. Den rødgrønne byregjeringen i Oslo har vedtatt å fjerne disse fra barnehagesektoren – også omsorgssektoren nevnes. Partier som Rødt, SV og Sp følger opp i sine programmer. Hvorfor?

Riktig beslutning. Leder i For Velferdsstaten Linn Herning utga i 2015 boken Velferdsprofitørene. Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene, publisert av Manifest forlag. Boken er en grundig dokumentert innføring i historien om velferdsprofitørene og deres strategier. Fortellingen er utstyrt med et omfattende referanseapparat som støtter opp under bokens beskrivelse av situasjonen. Herning bygger sin forskning på det vi allerede vet om internasjonale «flernasjonale selskaper» og deres økonomiske adferd: at styring av disse profittsøkende selskapene er så godt som umulig siden organisasjonsformen – lenkeorganisering i form av datter- og datterdatterbedrifter – gjør innsyn i deres transaksjoner svært vanskelig. Forskningen støtter Hernings analyse. Byregjeringen i hovedstaden har slik sett tatt en riktig beslutning.

Internasjonalt opererer man med begrepet administrative evil
som er dekkende for velferdsprofitørenes virksomhet.

I et norsk perspektiv er boken viktig, og det refereres hyppig til den i politiske diskusjoner om velferdsstaten. Velferdsprofitørene avdekker en virkelighet som ikke umiddelbart er synlig, og bør således være obligatorisk lesning for våre politikerne, deres rådgivere, for byråkrater og fagorganisasjoner. Dette handler om at finansakrobater ved hjelp av innfløkte selskapsstrukturer og skatteparadiser i økende grad driver skoler, barnevern, barnehager og eldre- og sykehjem med offentlige støtteordninger som inntektskilde. Det spares på ikke-faste kostnader som lønn og pensjoner. Med disse ordningene som bakteppe henter foretakene ut profitt fra både norske og utenlandske velferdssektorer.

Enhver spindelvev har sin edderkopp; dette gjelder også disse selskapene, med et moderselskap – det såkalte oppkjøpsselskapet – i midten. Oppkjøpsselskapene er lokalisert i ulike skatteparadiser ute i verden. I moderselskapene, hvor internasjonale fond og storselskaper investerer sin kapital, ender til slutt milliardene fra norske velferdsbudsjetter, det vil si våre felles skattepenger. Interessen for investeringer i disse oppkjøpsselskapene viser at profitten og avkastningen er høy.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here