Dyrevelferd møter menneskevelferd under Docville

To av filmene som utpekte seg ved årets belgiske DocVille-festival, minner oss om de stadige bruddene på lover og regler, og uretten som rammer så vel dyr som mennesker.

Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

Eating Animals/The Judge

Christopher Quinn/Erika Cohn

USA

To filmer som ble vist under Conscience-programmet i den belgiske dokumentarfilm-festivalen Docville i år, var The Judge, om den første kvinnelige dommeren i de palestinske shariadomstolene, og Eating Animals, som omhandler kjøttindustrien i USA og produksjonens globale virkninger. 

The Judge: På kant med sharia

The Judge (2018) forteller historien om palestinske Kholoud Al-Faqih. Hun er overbevist om at det ikke finnes bestemmelser innenfor islam som forbyr kvinner å bli dommere. Kholoud argumenterer for dette ovenfor den som bekler det høyeste dommerembetet, Sheikh Tayseer Al-Tamimi, avlegger sin eksamen og blir utnevnt som den første kvinnelige dommeren i en shariadomstol innenfor den islamske verden.

Shariadomstolene behandler familiesaker, særlig skilsmisser, og er ment å finne raske og praktiske løsninger begge parter kan leve med. Domstolene er alt annet enn progressive i seg selv; de baserer seg på Koranen og Sunnah – profeten Muhammeds gjerninger og videreførte tradisjoner – for å avgjøre hva som er rettferdig og rett. Kholoud nekter imidlertid å avgrense sine vurderinger til ideer og verdenssyn fra det 10. århundre, og arbeider for kvinners interesser i sin alminnelighet: likhet for loven, og kvinners engasjement innenfor rettsvesenet. 

Kholoud nekter å avgrense sine vurderinger til ideer og verdenssyn fra det 10. århundre.

Filmen veksler mellom arbeidet og privatlivet hennes, og der de krysser hverandre når hun besøker andre kvinner og deltar på møter. Hun er også datter, hustru og mor til fire, og fremstår som et medlem av en storfamilie. Familien som samfunnets hjørnestein blir for øvrig aldri utfordret i filmen. 

To skritt fremover, ett tilbake

Selv om Kholoud lever i et system som er svært fremmed for sekulære, progressive kvinner i Vesten, kan man ikke annet enn å beundre henne når hun og kollegene hennes forsøker å forandre systemet innenfra – langsomt, og av og til mot alle odds. En av motkreftene er dr. Husam al-Deen Afanah, som er professor i sharialovgivning. Han gir ordre om en fatwa mot Al-Tamimi, fordi han mener det er galt å utnevne en kvinnelig dommer. Årsaken: Det har aldri vært en kvinnelig dommer i islams historie. Resultatet er at Al-Tamimi blir erstattet av en mer konservativ sjefsdommer, Yousef al-Dais, som reorganiserer domstolene. Han viser seg i midlertidig å være korrupt, og blir i sin tur erstattet av enda en ny sjefsdommer, dr. Mahmoud Al-Habbash.

Filmen er i hovedsak basert på intervjuer og observasjoner, ispedd litt vox populi og tekstplakater, og forteller den lange og langsomme historien om forandring – to skritt frem og ett tilbake. Likevel, Kholouds strategi er trolig mer vellykket i det lange løp, for den tillater motstanderne å sakte endre sin overbevisning om at forandringer er fruktbare og til det bedre. 

Eating Animals: Konsekvenser for dyrevelferd

Et annet område hvor endringer skjer langsomt (selv om det er stort behov for dem), er kjøttproduksjon og forbruksmønster knyttet til kjøtt. Basert på boken med samme navn av Safran Foer, undersøker Eating Animals (2017) konsekvensene for dyrevelferden, miljøet og menneskene. Mens Virpi Suutaris film Entrepreneur (2018) diskuterer konsekvensene av industrielt fremstilt
kjøtterstatning, handler Eating Animals om konsekvensene av rent kjøtt – og i noe mindre utstrekning – konsum av melkeprodukter på bakgrunn av hvordan de produseres.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.