Det var en gang et villsvin. I Berlin. En fager sommerkveld stakk det hodet opp fra buskene i parken. «Løve!!» – ropte en oppskaket politikonstabel. Advarslene fór som ild i tørr savanne i bydelen Zehlendorf. I dagevis var villdyret overalt – på folkemunne, over hagegjerdene, i avisene. Bare ikke i kjøtt og blod. Eksperter tok en nærmere titt på bildet konstabelen hadde tatt. Og snipp, snapp, snute – var dyrenes konge ute.
Det er ikke et eventyr. Det er fakta fra Tysklands hovedstad i juni 2023. Alle hjerter gledet seg – endelig noe skikkelig morsomt i livet. Anekdoten beskriver riktignok også vår fremmedgjøring overfor en natur vi har fjernet oss fra. I vår fortelling om dyrene er det oss det handler om – hvordan vi har bekjempet naturens arter, brukt og misbrukt dem, satt dem inn i vår fabel- og symbolverden. Hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss, hvordan verden så ut fra deres side, var fraværende i vår forestillingsverden.
Kinesiske myndigheter forbød i 1931 litteratur der dyr ble fremstilt som våre likeverdige.
Dermed er det også logisk at Kjetil Bevangers bok Dyr, mennesker, myter og makt står som et detaljert oppslagsverk, der forholdet dyr/menneske på vår planet er totaldominert av mennesket.
Dyresymbolikken
I en tid da naturreligionene dominerte, var naturen utenfor oss noe skremmende og uforutsigbart. Det måtte derfor tilbys offergaver – dyr – til gudene. Senere ble mumifisering av dyr vanlig. Ikke alltid som offergaver. Arkeologiske funn har ifølge Bevanger blant annet dokumentert at på slutten av 1800-tallet ble 19 tonn mumifiserte katter fraktet til England og solgt som gjødsel.
Myter og fortellinger spredte seg og ble grunnlag for kulturer. På våre breddegrader var norrøn mytologi arena for mennesker, guder og dyr. Dyresymbolikken vokste til en veritabel varsellære. «Blant fugler var skjæra en av de farligste da den helst ville ha menneskehår å bygge reir av. Om en ikke døde av det, ville det i alle fall føre til hodepine, sinnsykdom eller at håret forsvant», skriver Bevanger. Ville fugler og dyr har vært forbundet med for eksempel epilepsi, men de har på den andre siden også vært nyttig medisin. Kjønnsdriften skulle kunne stimuleres ved bruk av bein fra padde eller frosk sammen med en trylleformel.
Dyremishandling er nær knyttet til medisinsk behandling. Bjørnegalle har vært kjent som medisin i Asia i 3000 år, som middel mot gulsott, frost og eksem. Bjørner har «mange steder» vært holdt i fangenskap i små bur med galleproduksjon som formål. Produksjonen gikk ut på å tappe gallen fra det levende dyret, en svært smertefull prosess. En annen medisinering besto av avkok fra levende kalv, som ble brukt til vask av kreftsår.
Kristendommen
Et avgjørende skifte oppsto med jordbruket for rundt 10 000 år siden. Nå fikk vi dyr i to forskjellige kategorier: husdyr og villdyr. De første var våre venner og medhjelpere, de andre våre fiender og konkurrenter. Med kristendommen ble dette forsterket. Budskapet var klart: Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes. Vi skulle anse oss som herskere over dyrene. Bevanger siterer den katolske teologen Thomas Aquinas: «Dyrs og planters liv blir ikke opprettholdt for deres egen skyld, men for menneskets. Det spiller ingen rolle hvordan mennesker oppfører seg overfor dyr, for Gud har gitt alt i menneskets makt.»
Antiulv-lobbyistenes forsøk på å bli kvitt ulven strider mot norsk og internasjonal lov.
Denne makten var for øvrig, i tråd med kristendommens teser generelt, mannsdominert. Og den var tungt utstyrt med forestillinger om ‘vranglære’, gjerne i kombinasjon med påstått magi og seksuelle drivkrefter. Dette synet fikk oftest kvinnene lide for – i over 300 år måtte de passe seg for ikke å bli brent på bålet. I Thessalia fortelles det at kvinner kunne forvandle seg til dyr og fly gjennom luften. Dette hadde videre sammenheng med hamskiftemytologien, et fenomen som har bitt seg fast helt fra Homers tid, for nærmere 3000 år siden. Varulven er eksempel på dyr/menneske-ideen, som har eksistert siden førkristen tid. Vesenet skal i første omgang beskrive en sinnstilstand og bestemt adferd.
Menneske-dyr
Bevanger gir oss astrologi som eksempel på at mytiske tilnærminger har klart å utvikle seg til «vitenskap».
Gjennom et år skal solen bevege seg langs en imaginær sirkel – zodiaken. Den inneholder dyrenavn: vær, tyr, kreps, løve, skorpion, steinbukk, fisk. Monstere, uhyrer, kjemper og troll, derimot, holder seg stort sett innen fantasiverdenen. Med forfatterens ord: «Gode fortellere har aldri latt seg hemme av lavt sannhetsnivå.» Og ofte dreide det seg om menneskets heroiske kamp mot dyrene. Dinosaurene er blant dem som skal ha inspirert til beretningene om sjøormer og drager. De ble kalt skrekkøgler. I Norge er vi spesielt glad i troll, vidunderlig illustrert gjennom Theodor Kittelsens tegninger. Men troll ble uglesett av kirken og fremstilt som Guds fiender. De var med andre ord djevelske. Det siteres fra Norges første landslov 1274–1276: «Det er strengt forbudt å ha kontakt med troll. Over-tredelse kan medføre lovens strengeste straff.»
Bevanger mener at «vår magefølelse og våre instinkter forbyr oss i det store og hele å mishandle dyr». Denne påstanden står i kontrast til virkeligheten i dag. Med en verdensbefolkning på 8 milliarder har forholdet menneske-dyr tilspisset seg ekstremt. Husdyr og mennesker utgjør 96 prosent av verdens pattedyr. Ville pattedyr utgjør resten – 4 prosent. Bevanger refererer rimeligvis ikke til asiaters «magefølelse». Kinesiske myndigheter forbød i 1931 litteratur der dyr ble fremstilt som våre likeverdige, og kinesere later ikke engang som om de bryr seg om dyrs ve og vel – tenk bare på de notoriske wet markets, der dyr holdes og selges under avskyelige forhold.
Dyrevelferd
Men her hjemme? Rovdyr deler sinnene i spesielt stor grad. I samisk kultur var bjørnen hellig, mens den ellers etter hvert ble jaktet og bekjempet med alle midler. Antiulv-lobbyistenes forsøk på å bli kvitt ulven strider mot norsk og internasjonal lov. Og hva med kjæledyr? Hos oss kan de – også eksotiske arter som ikke hører hjemme i Norge – kjøpes av hvemsomhelst og behandles hinsides all kunnskap om dyrevelferd. Hundeeiere gleder seg over sine firbeinte bestevenner, selv om de er avlet frem slik at de har fått helseproblemer, for eksempel med pusten.
Menneskenes økende utradering av habitater både dyr og mennesker er avhengige av, taler ikke for menneskeartens overlegne intelligens. Men fantasien holder seg på høyt nivå. Der vandrer sågar løver omkring i Berlin.
