Dyrene frem fra skyggen

NOAH markerte i fjor 25 års kamp for dyrs rettsvern.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Signal. Det store engasjementet rundt NOAHs markering for dyrepoliti og NOAHs årlige Fakkeltog mot pels er et tydelig signal om at de 25 årene som er gått siden NOAH startet sitt arbeid for dyrs rettigheter, har forandret det norske samfunns innstilling til dyr. Vi er mer oppmerksomme på dem – disse skapningene som ikke er lik oss, men heller ikke veldig forskjellige fra oss når det gjelder de egenskapene som virkelig teller.

Forbilder. Det har alltid vært mennesker som har erkjent dyrs verdi og forholdt seg til dem med respekt og omtanke. Noen av dem var toneangivende figurer innenfor den humanitære tradisjonen – slik som Albert Schweitzer (1875-1965), som studerte medisin med den uttalte intensjon å hjelpe mennesker som trengte det mest, og startet sitt eget sykehus i Lambarene. I tillegg til over 600 sengeplasser til trengende mennesker, hadde imidlertid dette sykehuset også plass til syke dyr som trengte hjelp. Når Schweitzer åpnet sykehusdørene for både mennesker og dyr, åpnet han samtidig sinn og hjerte for individer av andre arter på en slik måte at omverdenen tydelig kunne se det. Dyrene var verd hans omtanke med en selvfølgelighet som mange kan lære av. Og han viste det i både ord og handling.

Dyrenes sak. Nettopp dette er kanskje også den største forskjellen vi som var med i NOAH fra starten av, ser i det norske samfunn i dag: Vi er flere som tør tale dyrenes sak, og som tør å vise at vi mener de har krav på vår respekt. Vi er flere som mener dette så sterkt at vi bruker mye av vår tid på å kjempe deres sak. Og enda flere – faktisk tusenvis – som velger å gå ut i gatene og vise nettopp dette: Å utøve vold mot dyr og å neglisjere deres interesser er en alvorlig handling som vi ønsker at samfunnet skal reagere mot.

Å tale de svakestes sak er merkelig nok noe som ofte avkrever nettopp mot. Det handler om å stille seg på de underlegnes side, om å være i mindretall – og om å utfordre inngrodde holdninger om at dyr ikke er verdt å løfte en finger for. Denne frykten for å stå på de svakestes side, gjør at overgrep kan fortsette – både de lovlige og de ulovlige.

Vanskelig start. Historien for engasjement for dyr i Norge har et kapittel som har bidratt til denne frykten for å være den ene som sier ifra: NOAH ble startet samme år som en varsler om dyremishandling hadde blitt dømt – av rettssystemet og opinionen – for å reagere mot dyrs lidelse; selfangstinspektør Odd Lindberg. Han var vitne til grov og ulovlig behandling av dyr på selfangstskutene, og han sa ifra. Men istedenfor å reagere mot dyremishandlingen, reagerte myndighetene mot varsleren. Den som sa ifra om dyremishandlingen fikk raseriet mot seg. For man skulle ikke kritisere andres bruk og misbruk av dyr. Dyr var ikke viktige nok til det. Reaksjonene til menneskene som utførte de kritikkverdige handlingene mot dyrene var viktigere – deres æresfølelse var viktigere. Dette er del av vår historie. Det er del av NOAHs historie: Det var ikke lett å snakke dyrenes sak i begynnelsen av 1990-tallet. Men det var viktig.

Dyr inkludert. De 25 årene som er gått har forandret samfunnet vårt. For få år siden ble lignende ulovligheter under selfangst avdekket av en ny inspektør – denne gangen ble selskuta dømt til store bøter. Vi ser at fryktens grep begynner å løsne – NOAH får stadig flere tips, og anmelder stadig flere dyremishandlingssaker. Vi er nå mange som bidrar til å synliggjøre dyrene – vise frem deres behov og ikke minst vise frem vårt engasjement for dem. Vi er mange som synes det er viktig og riktig at markeringer for dyrs rettsvern skal samle tusenvis av mennesker – for bare slik kan de usynlige bli synlige.

For stadig flere mennesker er det en selvfølge at dyr skal telle – at dyrs opplevelser og behov er viktige. «Et barn som rekker ut hånden for å hjelpe et lidende dyr, vil en dag rekke ut hånden til sin neste», sa Albert Schweitzer, som mottok Nobels Fredspris for sitt humanitære engasjement. Gjennom 25 år har NOAH jobbet for et samfunn som inkluderer dyrene i den humanitære tanken. Det er langt igjen, men det har også blitt tatt store holdningsmessige skritt på dyrenes vegne. Dyrene kommer mer og mer ut av skyggene, og inn i det rommet hvor vi diskuterer hva slags samfunn vi vil ha.

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 13.02.2015.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL