Dunkel gledesrus

Internasjonal presse retter søkelyset mot vertslandet av årets Eurovision Song Contest: Aserbajdsjan. Det er ikke bare artister og glamour som vekker medias interesse opp mot finalen i mai.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Malahet Nasibova er leder av Aserbajdsjans «Democracy & NGOs Development resource Center» i enklaven Nakhitsjevan. I 2009 ble hun tildelt Raftoprisen. Nasibova skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Baku, Aserbajdsjan. I mai 2011, da de unge sangerne Eldar Gasimov og Nigar Jamal vant Eurovision Song Contest, var Aserbajdsjan fylt av glede. De aserbajdsjanske styresmaktene kaster ikke bort tiden. De tok raskt æren for seieren og framhevet arbeidet til den veldedige organisasjonen til førstedame Mehriban Alijeva, The Heydar Aliyev Foundation.

Men nå som gledesrusen har gått over, ser Bakus innbyggere på årets Eurovision-vertskap i et litt dunklere lys.

Aserbajdsjan fryder seg over å få arrangere Eurovision, men det har vist seg å være problematisk for styresmaktene: Vesten kommer til å følge Aserbajdsjans pågående politiske prosesser nærmere i tiden opp mot finalen. Pressen i Europa og USA har nå satt sitt søkelys på landet og kritiske rapporter om menneskerettighetsbrudd har begynt å nå overflaten.

Den første reaksjonen på den aserbajdsjanske Eurovision-seieren kom i tyske Der Spiegel. Etter å ha skrevet om landets økonomiske framgang, kommenterte avisa menneskerettsbruddene som pågår, blant annet arrestasjonen av politiske fanger og de økende forskjellene mellom fattig og rik. Lignende artikler har dukket opp i andre vestlige medier.

«Historisk vendepunkt»

Europa følger nøye med på utviklingen i Aserbajdsjan. Man vil at et prestisjefylt arrangement som Eurovision Song Contest (eller Melodi Grand Prix) skal holdes i land som respekterer menneskerettighetene og demokratiske verdier. Landet må vise vilje til å integreres med Europa ikke bare gjennom ord, men også gjennom handlinger.

Det er ingen tilfeldighet at Aserbajdsjans EU-ambassadør, Roland Kobia, gratulerte sitt folk med seieren ved å si: «Jeg er overbevist om at vertskapsrollen i Eurovision 2012 vil huskes som et historisk vendepunkt i verdens oppfatning av Aserbajdsjan. Dette er en unik mulighet til å vise verden at Aserbajdsjan er fullt og helt modernisert.»

De aserbajdsjanske myndighetene ser ikke ut til å ville benytte seg av denne anledningen.

Det er bare tre måneder til årets finale og landets problemer har ikke blitt løst. Noe har til og med endret seg til det verre. Konfrontasjonene i politiske og økonomiske sfærer har blitt flere. Fengslene er stadig fullere av politiske fanger.

Det er fortsatt ulovlig å holde demonstrasjoner. Korrupsjonen og monopoliseringen i næringslivet har ikke gått ned. Husene i området hvor sangkonkurransen skal holdes er blitt jevnet med jorden, under påskudd om at det skal bygges parker.

Det utøves grove brudd på eiendomsretten til Bakus innbyggere. Tusenvis har måttet slutte seg til gruppen av arbeidsløse. Drosjesjåførene har for eksempel blitt presset ut av markedet av amerikanske London Taxi.

Upopulære «moderniseringstiltak»

Den politiske opposisjonen har ikke tillatelse til å holde demonstrasjoner og misfornøyde borgere har begynt å kreve sin rett. De som har mistet eiendommene sine, drosjesjåførene som har mistet jobben, alle prøver de å forsvare borgerrettighetene sine.

Men de blir ikke hørt av rettsapparatet. Det er usikkert hvorvidt dette vil pågå fram til Eurovision-finalen. Jo mer president Ilham Alijev forsøker å presse gjennom «moderniseringstiltak» i Baku, jo mer bryter de med de grunnleggende borgerrettighetene til byens innbyggere.

Et annet problem for regimet, er borgerrettsbevegelsen Public Chambers planlagte demonstrasjoner i de kommende månedene. Organisasjonen består av medlemmer fra tidligere opposisjonspartier, samt uavhengige politiske aktører som ble dannet etter parlamentsvalget i 2010.

I april 2011 klarte myndighetene å løse opp slike opposisjonsdemonstrasjoner. Det vil ikke bli like lett for dem å drive opposisjonelle i fengsel med politibatonger når hele verden følger med.

Fengslene må tømmes

Myndighetene, som er travelt opptatt med å komme på enda flere ting å ødelegge før musikkonkurransen den 26. mai, må også tenke over hvordan de skal kvele bølgen av protestaksjoner som vil flomme over Baku.

Hvis ikke vil tusenvis av besøkende, samt den internasjonale pressen, få et detaljert innblikk i Aserbajdsjans politiske virkelighet. For å unngå dette, er det først og fremst viktig å tømme fengslene for politiske fanger.

Når konkurransen begynner, vil ikke menneskerettsituasjonen ha bedret seg, men blitt verre. Det sier folkene bak den offentlige kampanjen «Syng for demokratiet», organisert av en gruppe interesseorganisasjoner.

Styresmaktene forsøker å framstille borgerrettsforkjemperne som «ikke-patrioter». I realiteten er ikke demonstrantene imot å ha Eurovision i Aserbajdsjan, men ønsker at alle politiske fanger skal slippes fri før konkurransen. Deltakerne i kampanjen mener at dette musikkarrangementet burde holdes i en atmosfære av demokrati og frihet. ■

Oversatt fra engelsk av Ingrid Kleiva Møller

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL