Dum-dumt

I etterkant av ranet av Norsk Kontantservice (Nokas) i Stavanger i sommer, er det nå foreslått at politiet skal få såkalt dumdum-ammunisjon til rådighet. Ammunisjonen er forbudt brukt i krig, men benyttes av politiet i en rekke land. Årsaken til at den er forbudt i krig – og oppsiktsvekkende nok årsaken til at blant annet […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I etterkant av ranet av Norsk Kontantservice (Nokas) i Stavanger i sommer, er det nå foreslått at politiet skal få såkalt dumdum-ammunisjon til rådighet. Ammunisjonen er forbudt brukt i krig, men benyttes av politiet i en rekke land. Årsaken til at den er forbudt i krig – og oppsiktsvekkende nok årsaken til at blant annet lederen for polititjenestemennene vil ta den i bruk – er at den er utformet slik at den eksploderer inne i kroppen til den personen som blir skutt.

Vanlig ammunisjon er såkalt «helmantlet» og spiss, det vil si at blykula er omgitt av et lag hardt metall, og at den lett trenger seg gjennom menneskelig vev eller annet den treffer. Dumdum-kuler er på sin side myke utenpå og med hul spiss. Konsekvensen er at de, når de treffer et menneske, eksploderer inne i kroppen. Dermed gjøres det svært stor – som regel dødelig – skade på den som beskytes.

Hva er så polititjenestemennenes begrunnelse for å ville ta ammunisjonen i bruk? Jo, deres leder Arne Johannessen viser blant annet til at man, nettopp fordi kula stopper i kroppen, hindrer at den går igjennom den personen som beskytes og deretter treffer uskyldige mennesker. Men argumentasjonen er vanskelig å forstå: Johannessen mer enn antyder altså at politiet bør kunne benytte ammunisjon med nær sagt garantert dødelig utgang når det befinner seg uskyldige personer i umiddelbar nærhet av skuddlinja. Men ingen kan se fullstendig bort fra muligheten for at også politifolk bommer på målet.

De fleste av oss har forståelse for at politiet i bestemte situasjoner trenger bevæpning, enten for selvforsvar eller for å beskytte publikum. De fleste av oss har dessuten tillit til at polititjenestemennene så langt det overhodet er mulig er tilbakeholdne med å løsne skudd – og når de gjør det, så langt som mulig forsøker å unngå dødelig utgang eller alvorlig skade. Når deres fremste tillitsmann og talsperson, Arne Johannessen, viser en såpass ignorant holdning til hva bruken av dumdum-ammunisjon innebærer, kan det redusere tilliten til politiet. Hvis tjenestemennene dessuten er så tilbakeholdne som vi tiltror dem, kan vi ikke forstå annet enn at de vil unnlate å skyte med dumdum-kuler i situasjoner der det ellers ville vært politifaglig riktig å løsne skudd.

I en kronikk i Dagbladet 7. januar viser Stein Lillevolden til det første tilfellet der en person ble drept med dumdum-kuler etter at svensk politi tok ammunisjonen i bruk for to år siden: Vedkommende var en psykisk forstyrret trebarnsfar i Katrineholm som hadde vifta med en øks mot politiet. Skuddet traff i seg selv ikke vitale organer, men mannen døde likevel fordi det ble brukt dumdum-kuler. Det er altså ikke bare i møte med hardbarkede kriminelle, men også med psykisk syke personer eller f.eks. demonstrerende folkemengder, at ammunisjonen kan bli brukt. Og under enhver omstendighet er det selvsagt uakseptabelt at politiet utsteder dødsdommer på stedet.

Bruk av dumdum-kuler i norsk politi har dessuten ytterligere ett viktig perspektiv: I enkelte land vi ikke vil sammenlikne oss med benyttes dumdum-kuler mer eller mindre systematisk mot en sivilbefolkning i opprør – eller det brukes, i strid med Genève-konvensjonen, i krig. Norge bør ikke stille seg i den situasjonen at vi ikke kan kritisere brudd på internasjonal lov, uten å møte oss sjøl i døra.

---
DEL

Legg igjen et svar