Duellen i Det ville vesten

Kampen om å bli USAs neste president er også en kamp om historieforståelsen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fredag 26. september møtes John McCain og Barack Obama til duell i solnedgangen over Mississippi.

Det er kanskje lite som minner om Det ville vesten når presidentkandidatene skal diskutere utenriks- og sikkerhetspolitikk i den første av i alt tre debatter under årets valgkamp. Men selv om seksløpere og Stetson-hatter for lengst har blitt byttet ut med pene dresser og oral ammunisjon når mektige menn gjør opp seg imellom, øker forståelsen av hva som står på spill med historieleksjonene i to nye bøker.

Tidligere NRK-korrespondent i USA og Latin-Amerika Joar Hoel Larsen har skrevet Dead or Alive. Cowboyer i amerikansk historie fra Davy Crocket til George W. Bush, mens historiker Hans Olav Lahlum gir ut Presidentene. Fra George Washington til George W. Bush.

En global sheriff?

Forfatterne ender i nærheten av hverandre, slik som titlene antyder. Men veiene dit er markant forskjellige. Begge bøkene bruker enkeltpersoner som utgangspunkt for å forstå de lange linjene som har ført fram til den polariserte politiske situasjonen i dagens USA. Likevel representerer presidentene og kuguttene to ulike versjoner av historien.

Da Thomas Jefferson gjennomførte «The Louisianna-purchase» i 1803 og dermed doblet USAs areal, og da James K. Polk gjentok bedriften og doblet landets utstrekning på nytt ved hjelp av en avklaring av nordgrensen og en krig mot Mexico i 1846-48, oppsto et enormt område som skulle siviliseres av den hvite mann. I samtiden ble denne ideologien kalt «Manifest destiny», og den rettferdiggjorde nybyggernes gudegitte rett til å fordrive indianerne. Slik sett ble de hardbarkede cowboyene sivilisasjonens fortropp, og ifølge Hoel Larsen er USAs selvgestaltede globale sheriffrolle en forlengelse av denne tradisjonen.

Theodor Roosevelt satt riktignok på hesteryggen i noen år, og var kvegeier og sheriffassistent på 1880-tallet. Han dannet også et frivillig regiment av venner fra Vesten, kalt «The Rough Riders», som kjempet på Cuba under den spansk-amerikanske krigen i 1898. Men i Lahlums variant er de spredte «indianerkrigene» i denne fasen av USAs historie i høyden et interessant sidesport til hendelsene i Washington og i den langvarige konflikten mellom nord- og sørstatene, som kulminerte i en blodig borgerkrig fra 1861-65.

Symboler i saloonen

Lahlum har laget miniportretter av samtlige amerikanske presidenter så langt, og supplerer det med noen historiske betraktninger. De handler om å vurdere presidentenes relative innsats, kommentere om hver enkelt er over- eller undervurdert, og om å følge spenningene mellom isolasjonisme og internasjonalisme eller idealisme og realisme, samt utviklingen av det amerikanske demokratiet og USAs forhold til omverdenen.

I en solid utgivelse som nøyer seg med å justere bildet av et par presidenter, og som også inkluderer noen sider om de to kandidatene som kjemper om å bli den 44. i rekken, danner det seg etter hvert noen analytiske anslag knyttet til hvilke egenskaper som kreves for å bli president, og for å forbli en vellykket sådan. Man får også et inntrykk av de samfunnsmessige spenningene mellom plantasjeeiere og industriherrer, samt utviklingen av det amerikanske partisystemet. Men i det store og hele er dette tradisjonell og trygg historieskriving.

For Lahlum er perioden mellom Abraham Lincoln, presidenten som vant borgerkrigen, og Woodrow Wilson, presidenten som brakte USA inn i Den første verdenskrigen, forholdsvis uinteressant, en fortelling befolket av middelmådigheter som Chester Arthur, Benjamin Harrison og William McKinley og noen langt større skikkelser som Ulysses S. Grant og nevnte Theodore Roosevelt.

Hoel Larsen ser det annerledes. For ham er disse tiårene på slutten av 1800-tallet cowboyens gullalder, der rett og galt sauses sammen på saloonene, mens folk som Jesse James, Billy the Kid og Wyatt Earp raner banker og tog eller forsøker å stoppe de som gjør det. Han viser hvordan nybyggermentaliteten og grenselandets sosiale struktur har påvirket utviklingen av den amerikanske nasjonalstaten, og påpeker også den slagkraften westernmytologien siden skulle få i amerikansk politikk.

Dermed kommer også en forskjell i historiefilosofi merkbart til uttrykk. For Hoel Larsen er slaget ved Alamo i krigen mot Mexico, general Custers nederlag ved Little Big Horn og bombingen av skipet Maine i krigen mot Spania av stor symbolpolitisk betydning. Det samme gjelder Dime novels om westernheltenes liv og legendariske dødsøyeblikk, samt John Wayne, westernskuespiller og konservativ posterboy med white supremacy-sympatier.

Theodor Roosevelt stilte til borgermestervalget i New York i 1886 under banneret «The cowboy from the Dakotas», men det er først senere at de politiske cowboylegendene har vist seg å få stor slagkraft. På 1950-tallet gjorde John Wayne westernfilmen til en frontlinje i Den kalde krigen, mens Dwight Eisenhower klappet i hendene. Lyndon B. Johnson gikk ofte i støvler og Stetson, mens Ronald Reagan brakte Hollywoods cowboyklisjé til Det hvite hus. Det er disse tradisjonene den sittende presidenten George W. Bush forsøker å leve opp til, og som han eksplisitt henviste til på en pressekonferanse noen dager etter terrorangrepene i september 2001, da han snakket om at Osama bin Laden var «Wanted, dead or alive».

Lincoln vs. Roosevelt

Det er flere eksempler på at historien også spiller en rolle i den pågående kampen om hvem som skal etterfølge Bush. Lahlum minner for eksempel om at Obama lanserte sitt kandidatur på historisk grunn i Springfield, Illinois. Nærmere 150 år tidligere hadde Abraham Lincoln holdt sin berømte tale om USA som et «splittet hjem» på samme sted. Obama gjentok sitt mantra om å forene nasjonen, og knyttet samtidig an til borgerkrigsheltens budskap, noe som virker særlig sterkt ettersom Obama ser ut til å bli den som endelig overskrider USAs rasismetraume. McCain er på sin side ofte omtalt som en «maverick», altså en uavhengig politiker med mot, integritet og egne meninger. Ifølge Hoel Larsen stammer ordet opprinnelig fra 1850-tallet, da advokaten Samuel A. Maverick solgte en bøling kveg videre til en nabo. Maverick hadde vært slepphendt med flokken sin og sløv med merkingen. Naboen var derimot såpass ærgjerrig i sitt forsøk på å samle inn Maverick-kveget at han skapte et nytt begrep: en «maverick», altså et flokkmedlem på avveie.

Om det er Abraham Lincoln-fan Obama eller Theodor Roosevelt-tilhenger McCain som lefler mest overbevisende med fortiden i 2008, får vi neppe vite før 4. november. Men at historien lever i amerikansk politikk, virker åpenbart.

Så langt har Obama et knepent forsprang på meningsmålingene. Men idet den første duellen forberedes i småbyen Oxford, Mississippi, er ingenting avgjort.
Mens senatoren som kan bli den første afroamerikanske presidenten har gudbenådede talegaver og jevnlig imponerer når han snakker alene til et stort publikum, stilles det større spørsmål ved hans evner som debattant. Om McCain, på den andre siden, har det blitt sagt at det å diskutere med ham er som å danse med en kaktus.

---
DEL