For snart et år siden var jeg så heldig å bli invitert til Vatikanet på konferansen Planer for en verden uten atomvåpen og for full nedrustning. Det gjorde godt å høre pave Frans’ klare tale i denne sammenhengen, og jeg håpet at han ville kunne påvirke resten av kristenheten – og verden. Så kommer Knut Arild Hareide med forfriskende politiske utspill her hjemme og snakker om solidaritet, medborgerskap og andre viktige verdier som må få større plass i vår samfunnsplanlegging – og det sågar i en situasjon hvor Norge er hærtatt av provoserende NATO-styrker på gigantøvelse!
Kan Kristelig Folkeparti hjelpe oss med å ta til motmæle mot den enorme pågående militariseringen? Kan de hjelpe oss så vi slipper å se en glisende, naivt selvtilfreds statsminister kose seg i militære maktbrynjer? Kan de bidra til å gjøre pave Frans’ ord til våre?:
«[E]t eskalerende våpenkappløp fortsetter med uforminsket styrke, og kostnadene ved utvikling og modernisering av våpen, ikke bare atomvåpen, utgjør en vesentlig utgift for enkeltland. Derved kommer de egentlige prioritetene for vår menneskelige familie i andre rekke, som kampen mot fattigdom, bygging av fred, prosjekter innen utdanning, økologi og helse samt utvikling av menneskerettighetene […].Internasjonale relasjoner kan ikke holdes fanget av militær makt, gjensidige trusler og fremvisning av våpenlagre. Masseødeleggelsesvåpen, spesielt atomvåpen, skaper kun en falsk trygghetsfølelse. De kan ikke utgjøre grunnlaget for sameksistens mellom medlemmer av vår menneskelige familie.» (Tale under konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen, 7. desember 2014.)
Det femte bud
For det dreier seg vel om det femte bud: «Du skal ikke slå i hjel.» Å drepe er også forbudt i vårt rettssystem, og i Menneskerettighetserklæringens artikkel tre står det: «Enhver har rett til liv […].» Likevel gjelder det ikke i krig. Da er det plutselig legitimt å ta liv, og vi snakker om «rettferdig krig» eller «hellig krig» og finner måter å demonisere potensielle fiender på så det skal bli enklere å bekjempe den moralske uroen i sinnet. Fremtidige generasjoner vil ikke komme til å forstå hvordan vi kunne opprettholde et så bestialsk system, at vi ikke klarte å «skape fred med fredelige midler», som det står i FN-pakten. Det er på høy tid å kvitte seg med denne gammeldagse, patriarkalske tenkningen; på tide å kriminalisere krig og få dem som kriger eller truer med krig, stilt for internasjonal rett.
Verden bruker mer enn 1700 milliarder kroner per år på det militære, noe som tilsvarer 615 regulære årsbudsjett for FN.
Kristenfolket et vel også, nærmest per definisjon, interessert i å ta vare på skaperverket? Det å akseptere at verden bruker mer enn 14 000 milliarder kroner per år på det militære, noe som tilsvarer 615 regulære FN-årsbudsjett – er det motsatte. Det medfører at vi ikke har ressurser til å møte folks behov og interesser. Dersom 10 prosent av de årlige militærutgiftene ble brukt for å realisere FNs bærekraftsmål, ville det gi oss en mulighet til å få bukt med fattigdom, analfabetisme og store helseutfordringer, samt å snu den truende klima- og miljøforringelsen. I stedet bruker vi penger på et militært forsvar som ikke kan gi oss trygghet for de truslene som henger over oss, men som rett og slett gjør dem verre. For våpenproduksjon, testing, lagring og bruk i øvelser og krig gjør militærvesenet til verdens største miljøversting på grunn av bruk av naturressurser og energi samt karbon- og andre giftutslipp.
Bærekraftig utvikling
Også her kan pave Frans vise vei. I sitt «miljøbrev», Laudato Si’ («Lovet være du»), erklærer han: «[F]or mennesker er det en synd å forurense klodens vann, jord, luft og liv. For ‘å begå en forbrytelse mot naturens verden er en synd mot oss selv og mot Gud’.» En slik helhetlig økologisk tenkning er i overensstemmelse med FNs bærekraftsmål (Agenda 2030), hvor det står i innledningen: «Bærekraftig utvikling kan ikke oppnås uten fred og sikkerhet, og fred og sikkerhet er truet uten bærekraftig utvikling.» Men militær forurensing er jo holdt utenom både Kyoto- og Paris-avtalen, og hemmelighold gjør forskning vanskelig.
Knut Arild, klarer du å vise en annen, fredskulturens, vei og gi oss fornyet tro på at demokratiske og diplomatiske løsninger er mulig? Vi er mange som heier på deg om dagen!
