I have seen nothing, I have seen all Regissør Yaser Kassab

Du får ikke fred selv om du er død

FLUKTEN FRA SYRIA: Yaser Kassab (31) sitter fast i en grå forstad i Sverige.

Francesca Borri
Borri er krigskorrespondent og skriver jevnlig for Ny Tid.
Email: francescaborri@gmail.com
Publisert: 22.07.2019
315945097
I have seen nothing, I have seen all

Yaser Kassab (Syria)

«[Og den nye filmen din] vil bli dømmende?»
«Nei, ikke egentlig.»
«Så hva er målet ditt?»
«Jeg tenkte bare at … Nå når vinneren vant …»
«Så lenge du spør hvorfor?, kritiserer du.»
«Er det et problem?»
«Det er ikke rasjonelt å kritisere.»
«Hva mener du?»
«Vi har ingen rett til å kritisere.»

Dette er samtalen filmskaperen oghovedkarakteren har med sin far i telefonen. Det kunne vært stemmen til enhvilken som helst syrer i telefonen med hvem det skulle være. Han sier«vinneren», for bare det å si «Assad» kan skaffe deg trøbbel. Slik ser fred uti Syria.

Regjering, ikke regime. Etter mer enn 500 000 døde, 6 millioner flyktninger, 7 millioner internt fordrevne og kostnader for gjenoppbygging estimert til opp mot 300 milliarder dollar kan du fortsatt ikke skrive «Assad-regimet». I Roma, London, New York og andre vestlige mediesentre erstatter redaktører det med «Assad-regjeringen». For verden er Assad Syrias legitime president, men det er han sannelig ikke for syrerne, som enten er døde, har reist vekk eller er tause.

https://vimeo.com/315945097

Fornektet de døde

De av oss som har opplevd krigen – og fortsatt gjør det i dag – kan iblant forveksle tilfeldige forbipasserende med venner som ble drept for mange år siden. Å snakke om Syria er ikke lett. Det har det aldri vært, for å være ærlig. For venstresiden – den venstresiden som skulle støtte den arabiske våren, den syriske revolusjonen og tiden etterpå – tok i stedet mer eller mindre åpent parti for Assad, en fiende av Israel og USA, og derfor en venn. I flere år overså venstresiden krigen fullstendig, inntil Russland kom inn med nådeløse luftangrep og propaganda-infanteri. Enhver som var imot Assad, ble beskyldt for å tilhøre Al Qaida. Også De hvite hjelmene, organisasjonen som med bare hender og i lys fra lightere gravde fram skadde fra ruinene. Selv seksårige Bana al-Abed, som tvitret fra Aleppo sammen med sin mor, ble beskyldt for å være i Tyrkia. I forbindelse med ethvert foto, ethvert lik, ble vi fortalt: Det er en dukke. Det er iscenesatt. Først fornektet de de døde, så nektet de for at de i det hele tatt hadde eksistert.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.