Du er det du gjør

For Henry David Thoreau var innsikt uten handling lite verdt. Han tok sterkt til orde for sivil ulydighet når samvittigheten krevde det. 

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Civil Disobedience

Henry David Thoreau

Henry David Thoreau (1817–1862) var filosof, naturalist og individualist, men hadde også en direkte politisk agenda. Han oppfordret til sivil ulydighet, og sa: «Om en regjering arter seg sånn at den befaler deg å øve urett mot din neste, da sier jeg: Bryt loven.» Han erklærte at «den regjering er den beste som regjerer minst». En regjering er i beste fall et «verktøy» (an expedient) opprettet for å tjene bestemte formål, «men de fleste regjeringer er vanligvis, og alle regjeringer er noen ganger, ikke formålstjenlige,» mente filosofen

Det du gjør. Thoreau nølte ikke med å la handling følge ord. Én gang årlig kom skatteoppkreveren til Thoreaus lille hjemby Concord, Massachusetts, for å avkreve et valggebyr på én og en kvart dollar. Thoreau nektet å betale. «Jeg vil ikke gi penger for at noen skal kjøpe seg en muskett, og deretter leie en mann til å skyte noen for seg,» var grunnen han oppga. En tålmodig funksjonær spurte Thoreau hva han mente han skulle gjøre. «Si opp jobben din,» svarte filosofen. Dette skjedde ikke – derimot ble Thoreau arrestert. Hans gode venn og dikterkollega Ralph Waldo Emerson, som fikk høre om hendelsen, dukket opp i fengselet og spurte strengt: «Henry, hvorfor er du her?» Det kvikke svaret lød: «Waldo, hvorfor er ikke du her?» Neste dag ble fangen sluppet fri. Gebyret var betalt – høyst sannsynlig av Emerson, som var kjent for å ordne opp for sine venner.

Thoreaus betalingsnekt var et kamprop midt i en politisk eksplosiv tid. Vi befinner oss midt på 1800-tallet, i opptakten til den amerikanske borgerkrigen, da slaveriet var det heteste stridstemaet. Massachusetts var den første kolonien i New England som tillot slavehold, og ble sentrum for menneskehandelen gjennom det 17. og 18. århundre. Først med borgerkrigens slutt i 1865 ble slaveriet forbudt i delstaten. Thoreau og hans familie protesterte flammende mot Massachusetts’ lovgivning. I sitt hjem holdt de flyktende slaver skjult, og pleiet de skadede og syke. Med høy egen risiko fulgte Henry Thoreau dem til togstasjonen, kjøpte billetter og slo følge et stykke på veien, mot nord, mot friheten og trygghet.

Staten er ikke utstyrt med overlegen skarpsindighet eller ærlighet, kun med overlegen fysisk kraft.

Storhet og fallhøyde. I essayet «Civil Disobedience» («Sivil ulydighet») former Thoreau, som er mest kjent for naturhyllesten Walden, sin kritikk av mennesker som ikke tenker gjennom sine handlinger – inkludert dem som fordømte datidens slaveri. Disse kunne applaudere soldaten som nektet å tjene i en urettferdig krig, men samtidig støtte regjeringen som var ansvarlig for krigen. De klapper seg selv på skulderen for sine meninger, men tar ikke de personlige konsekvensene av dem. Handlinger grunnet på prinsipper, derimot – innsikten om og utøvelsen av det rette – kan forandre forhold grunnleggende og er dypest sett noe revolusjonært. De har ikke bare kraft til å splitte stat og kirke – det kan splitte familier, ja, det kan splitte individet selv, idet det skiller det diabolske fra det guddommelige. De utfordrer ideen om menneskets storhet og blottstiller fallhøyden for det enkelte menneske når han eller hun skal foreta sine valg.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here