Dropper våpendebatten

Stortinget ignorerer sivilsamfunnet og dropper høringa om våpeneksport. Våpensalget til Kina, Malaysia og Saudi-Arabia øker kraftig, og eksporten er doblet siden 2004.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

17. juni hastebehandlet Stortinget regjeringens rapport om norsk eksport av krigsmateriell i 2008. Vanligvis tar Stortinget seg tid til en høringsrunde når slike stortingsmeldinger legges fram, for å få innspill fra organisasjoner i sivilsamfunnet. Så ikke i år.

– Det er svært kritikkverdig at Stortinget hastebehandlet denne saken. Det er mange nye og kontroversielle momenter i årets melding som sivilsamfunnet burde få muligheten til å gi sine innspill på, sier Alexander Harang i Norges Fredslag til Ny Tid.

– Stortinget har nå kvittet seg med en sak som det ville vært ubehagelig for flere av partiene å la ligge til etter valget, sier han.

Særlig kontroversiell er eksporten til Saudi-Arabia og Kina. Sistnevnte er nå er inne på lista over land Norge eksporterer til, via Macao – en tidligere portugisisk koloni i nærheten av Hong Kong. I 1999 ble Macao overlevert til Kina, og er i dag en spesiell administrativ region i Kina.

Saudi-Arabia er ikke en nykommer på lista, men eksporten økte med hele 72 prosent fra 2007 til 2008, samtidig som kritikken av menneskerettighetssituasjonen i landet er omfattende.

– Utenrikskomiteens innstilling er hul i sin omtale av menneskerettigheter og demokrati som kriterium for eksport av norsk krigsmateriell, mener Harang.

– Etisk dilemma

På Stortinget ønsket Venstre og KrF at meldinga skulle bli sendt ut på høring, for å få en bredere debatt om norsk våpeneksport.

– Ja, det er problematisk å eksportere krigsmateriell til Saudi-Arabia. Det er helt klart et etisk dilemma å være så store som Norge er på våpeneksport, og samtidig holde en høy profil på fred og menneskerettigheter. Da må vi være tydelige og ta åpne debatter, sier Venstres Anne-Margrethe Larsen til Ny Tid.

– Vi har reagert fordi mange organisasjoner ønsket en høring, og det er en del endringer i denne meldinga. Derfor mener Venstre og KrF at det ville vært på sin plass med en høring, sier hun.

Marit Nybakk i Arbeiderpartiet avviser kritikken.

– Det er beklagelig at meldinga kom så sent til Stortinget. Dermed var det ikke tid til å gjennomføre en høring før valget. Hvis man utsetter behandlingen av en sak ved slutten av en fireårsperiode, må saken fremmes på nytt etter at det nye Stortinget trer sammen, av den regjeringen som sitter i oktober, sier Nybakk til Ny Tid.

Harang svarer at dette er en bortforklaring fra Nybakk.

– Det er tradisjon for at våpeneksportmeldingene legges fram om våren, og at det gjennomføres høringer på høsten. Det er ingen formelle hindringer for at man kunne gjort det også denne gangen, selv om det er valg til høsten, sier Harang.

Fare for regionale rustningskappløp

Norge er en av verdens største våpeneksportører. Norsk eksport av krigsmateriell var i 2008 på rekordhøye 4,2 milliarder kroner, viser stortingsmeldingen. Det er mer enn en dobling fra 2004.

Den norske eksporten deles inn i såkalt A-materiell og B-materiell, der førstnevnte kategori litt forenklet kan sies å omfatte våpen og ammunisjon, mens B-materiell er annet militært utstyr som for eksempel kommunikasjonsutstyr og kikkerter.

I 2008 utgjorde eksporten av A-materiell 2,5 milliarder kroner, mens B-materiell utgjorde 1,3 milliarder kroner. Eksporten av A-materiell økte dermed med 485 millioner kroner, eller 24 prosent fra 2007, mens eksporten av B-materiell økte med 18 prosent.

Eksporten av A-materiell til USA utgjorde den største økningen i 2008, med cirka 600 millioner kroner. Det var også økning i eksporten til blant andre Egypt, Malaysia, Saudi-Arabia, og Tyrkia, mens det var en nedgang i eksporten til blant andre Oman og Thailand.

Stortinget vedtok allerede i 1959 at Norge ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Likevel eksporterte Norge i 2008 krigsmateriell til Chile, De forente arabisk emirater, Saudi-Arabia, Hellas, Kypros, Tyrkia, Sør-Korea og Japan. Det er neppe enighet om at alle disse landene befinner seg i regioner hvor det er stabil fred, uten fare for rustningskappløp.

Eksporten av krigsmateriell til Saudi-Arabia var i 2008 på 172 millioner kroner, opp hele 72 prosent fra året før. Det viktigste produktet er militært sambandsutstyr produsert på Kongsberg.

– Eksporten til Saudi-Arabia er kun B-materiell, men dette er likevel ikke uproblematisk. Landet er like ille som Iran når det gjelder menneskerettigheter og behandling av kvinner. Det er mulig at denne eksporten vil opphøre etter hvert, og det er viktig at det fortsatt er trøkk på denne saken, sier Nybakk.

Hun sier også at hun vil sjekke eksporten til Kina nærmere.

– Det norske sambandsutstyret er med på å muliggjøre videre undertrykkelse i Saudi-Arabia, og å minimere utsiktene for demokratisk reform. Norge bidrar til å styrke dette diktaturets militære evne – også ovenfor egen plaget befolkning, svarer Alexander Harang.

Annen holdning i opposisjon

Våpeneksport har stor sprengkraft. Derfor har de rødgrønne regjeringspartiene før de kom i posisjon ytret ønske om en strengere parlamentarisk kontroll. I en felles merknad fra 2004 fremmet Sp, Sv og Ap et forslag om å etablere et parlamentarisk eksportkontrollråd etter svensk modell. Men etter at disse partiene kom til makta i 2005 har lite skjedd i denne saken.

– Vi bør få på plass et parlamentarisk eksportråd. Men dette er en sak for presidentskapet, det er ikke utenrikskomiteens skyld at dette ikke har skjedd mer her, svarer Nybakk.

Hun mener videre at den svenske modellen ikke nødvendigvis er best, fordi det i den svenske komiteen sitter representanter fra fylker som har våpenproduksjon, og at dette har preget arbeidet.

– Det kan være behov for en sterkere eksportkontroll, men Stortinget har definitivt vist tenner i denne perioden, sier Nybakk.

– Tull, svarer Alexander Harang, som forteller at han tok denne saken opp med representanter for Utenriksdepartementets eksportkontroll 5. juni i år.

– De forklarte at det ikke var opprettet et slikt råd fordi Stortinget ikke har tatt noe initiativ, sier Harang.

Globalisering av produksjon og regler

Globaliseringsprosessene som de siste par tiårene har medført gigantiske endringer for politikken og næringslivet har også hatt sin effekt på våpenindustrien. Panservogner og militært kommunikasjonsutstyr inneholder i dag komponenter fra en lang rekke fabrikker i mange forskjellige land. Våpenindustrien kan dermed sammenlignes med bilindustrien. Dette gjør kontroll vanskelig, mener Nybakk.

– Derfor må vi bruke den internasjonale arenaen, som for eksempel FN-systemet. Men her må vi ta en ting av gangen. Dersom vi for fem år siden hadde gått ut og sagt at vi skal ha på plass en klasevåpenkonvensjon innen denne perioden, ville mange ledd av oss, sier Nybakk, som minner om at det er en tøff bransje politikerne jobber mot her.

Etter at klasebombekonvensjonen kom på plass har regjeringen flagget at neste oppgave må være å få på plass en internasjonal konvensjon mot håndvåpen, en såkalte Arms Trade Treaty (ATT). Men samtidig som Norge jobber for en slik konvensjon, eksporterer Norge våpen til land som jobber aktivt for å sabotere konvensjonen, eksempelvis USA, Singapore, Saudi-Arabia, UAE og Egypt. Fredslaget mener denne eksporten undergraver arbeidet for en bedre regulering av handel med håndvåpen. Marit Nybakk er ikke enig.

– Norge er en aktiv pådriver for en internasjonal håndvåpenkonvensjon. Det er flott at Fredslaget er utålmodige, men jeg mener denne kritikken blir urimelig. Når du sammenligner den rødgrønne regjeringen med den foregående, er det en himmelropende forskjell på våpenområdet. Regjeringen har hatt en helt annen og åpnere linje, og har også vært flinkere til å ta det sivile samfunnet inn til konsultasjoner i departementet. Organisasjoner som Fredslaget og Changemaker er veldig godt ivaretatt, og de gjør en viktig jobb, sier Nybakk.

Arbeiderpartiet har i sitt nye partiprogram varslet en mer positiv holdning til å kreve såkalte sluttbrukererklæringer fra alle som kjøper våpen fra Norge, det vil si en garanti for at kjøperen ikke selger våpnene videre uten vår godkjenning. Men til tross for at Ap har sittet i regjering i fire år, har lite skjedd. I dag kan regjeringen ikke garantere at norske våpen ikke selges videre fra våre allierte til for eksempel Israel eller andre land som anklages for krigsforbrytelser.

– Det er vanskelig for Norge å være en pådriver for sluttbrukererklæringer så lenge vi er blant verdens største våpeneksportører. Men på sikt må vi få på plass sluttbrukererklæringer overfor alle land vi eksporterer våpen til, og jeg mener vi må prøve å få til dette innenfor Nato-systemet, sier Anne-Margrethe Larsen i Venstre.

Etter at Stortinget nå har avlyst høringen om norsk våpeneksport blir det ikke en ny høring om våpeneksportmeldinga før høsten 2010.

---
DEL